Blockers er en foreldrevennlig og aldeles harmløs High School-komedie. Filmen følger «prom night»-formelen tett nok til å ikke bli gørrkjedelig, men den havner langt ned på lista over sjangerens kuleste filmer (som toppes av Superbad og Dazed and Confused i min bok).
Her har sexpakten fra American Pie (1999) fått en vri, og det er jentene som har inngått en avtale om å miste jomfrudommen i løpet av den ikoniske avslutningsfesten.
Bortsett fra det Hollywood-friske perspektivet, er dette en 2. sorteringskomedie hvor det skorter på både driv, originalitet og drøye vitser. Det er et par kule rollefigurer blant tenåringene, men blant filmens anstrengt karikerte voksengalleri er det sørgelig lite å glede seg over.
Topp 5: High School-komedier fra 1999
Ikke til ungdommen
Da foreldretrioen til bestevenninnene Julie (Kathryn Newton), Sam (Gideon Adlon) og Kayla (Geraldine Viswanathan) oppdager, via en åpen laptop, at jentene har inngått en avtale om å ha sex i løpet av avslutningsfesten, starter en panisk og overbeskyttende «redningsaksjon».
Ledet an av den lett maniske alenemoren Lisa (Leslie Mann), blir fedrene Mitchell (John Cena) og Hunter (Ike Barinholtz) med på en idiotisk plan for å «kukblokkere kavalerene» til døtrene. Det er i hvert fall det filmtittelen hevder, i realiteten blir det en haltende jakt etter å ta igjen døtrene, og så er ikke resten så gjennomtenkt.
Foreldrepanikken er likevel gjenkjennelig, og situasjonene som oppstår er selvsagt elleville og får meg til å le et par ganger, men her er det lite vi ikke har sett før i filmstudioenes feelgoodtrygge komedieunivers.
Med unntak av et par interessante innspill om hykleriet som ligger i samfunnets hang til å hylle en ung mannlig sexdebut som en slags erobring, og samtidig være panisk engstelig for en tilsvarende seksualdrift hos jenter, er det friksjonsfri søtsuppe som serveres.
Sex-, spy- og dopvitsene er totalt ufarlige og en altfor stor del av humoren sikter seg inn på en foreldregenerasjon som skal le av at smarttelefoner er vanskelig å bruke og emojier er umulig å forstå. Den er egentlig ikke laget for ungdommen denne filmen.
ANMELDELSE: I Feel Pretty – Humoren har en flau bismak
John Cena er ingen The Rock
Det voksne trekløveret med Leslie Mann, John Cena og Ike Barinholtz får mye av skjermtiden i sine iherdige forsøk på å nå igjen døtrene. Og de tre blir plassert inn i noen slitsomme stereotypiformer de aldri kommer seg ut av.
Her er det John Cena som sliter mest. Den populære wrestleren har nok karisma til at han fungerer greit i biroller, men som hovedrolle i en komedie mangler han både timing og repertoar. Foruten å tulle med sin egen maskuline utstråling og fysikk, så har han ingenting å spille på i rollen som superpappaen som møter sin egen utilstrekkelighet som far. Og når han heller ikke får hjelp av manus, får vi en paddeflat rollefigur som påvirkes minimalt av sine feiltrinn.
Da er det mye hyggeligere å henge med jentegjengen. Både Geraldine Viswanathan og Gideon Adlon (datter av den fortreffelige komikeren Pamela Adlon) leverer kule rollefigurer det er gøy å henge med. Når det gjelder deres medelever savner jeg både mer minneverdige bekjentskaper, og bedre miljøskildringer enn vi får ved å bare hoppe fra fest til fest, men dette er dessverre en sånn film hvor sketsj trumfer oppbygging i alle ledd.
Jeg må innrømme at jeg hadde forventet både bedre historiebygging og mer raffinert håndlag med rollefigurene fra regidebutant Kay Cannons. Hun har tidligere har vært manusforfatter for både 30 Rock og den første, og ganske gode, Pitch Perfect filmen. Men her lar hun et middelmådig manus bli en enda litt mer middelmådig film – og det er ikke spesielt lovende takter.
