Love, Simon er en søt og sympatisk film om jakten på aksept, toleranse og kjærlighet i et amerikansk high school-miljø. Regissør Greg Berlanti har filmatisert et manus av Elizabeth Berger og Isaac Aptaker, basert på Becky Albertallis roman Simon og homo sapiens-agendaen.
Filmen er både sjarmerende og underholdende, men mangler den bitende humoren og de friske miljøskildringene som kjennetegner high school-sjangerens høydepunkter, eksempelvis Mean Girls, Clueless, Rushmore og Fast Times at Ridgemont High.
Historiens sentrale tematikk om ung homofili er kanskje velbrukt, men ikke i en tenåringsfilm fra et stort Hollywood-studio. Love, Simon vil resonnere med alle unge mennesker som kjenner seg igjen i søket etter samhold, vennskap, identitet og romantikk.
Utveksler fortrolige tanker
Ingen vet at Simon (Nick Robinson) er homofil. Når en annen elev på skolen skriver et anonymt blogginnlegg om sitt liv som skaphomse, oppretter Simon en hemmelig epost-kontakt med vedkommende, som kaller seg Blue.
De utveksler fortrolige tanker med hverandre, og Simon blir besatt av å finne Blues egentlige identitet.
Når medeleven Martin (Logan Miller) oppdager mailutvekslingen, bruker han det som pressmiddel for å få sjans på Simons venninne Abby (Alexandra Shipp). Hvis Simon ikke hjelper til, kan legningen hans avsløres.
Anmeldelse: Jurassic World: Fallen Kingdom underholder godt, men når ikke helt opp til originalen
Utgangspunktet er altså problematikk rundt det å være skaphomse, som kanskje ikke er nyskapende, men det er rom for mer.
Love, Simon har en helt uproblematisk forklaring på hvorfor han bærer på hemmeligheten sin. Vennene hans trenger ikke stå frem som heterofile, så hvorfor må han stå frem med sin legning?
Historien illustrerer imidlertid godt hvilke utfordringer det gir ham, når han stadig må navigere seg gjennom hverdagen blant familie og venner som tar det for gitt at Simon er hetero.
Sympatisk figur
Det går raskt i svingene straks Simon har opprettet kontakten med Blue. Det skal ikke mange mailutvekslinger til før han konkluderer med at han rett og slett elsker Blue, uten at filmen helt greier å formidle et troverdig grunnlag for det.
Den legger også ut mange ledetråder til hvilken av skolekameratene som kan skjule seg bak den hemmelige identiteten, som ofte beror på litt for beleilige tilfeldigheter. Likevel blir interessen pirret, for i Nick Robinsons skikkelse er Simon er en såpass sympatisk figur at man opparbeider seg et håp om at det skal gå ham vel.
Robinson (The Kings of Summer, Jurassic World, The 5th Wave og Everything, Everything) utstråler kanskje ikke Hollywoods største karisma, men er samtidig en pen ung mann som heller ikke overspiller med for store fakter.
Anmeldelse: Vann over ild er en fornøyelig og eksentrisk debutfilm
Love, Simon veksler godt mellom flere av high school-sjangerens nødvendige trekk, som den kjipe overlæreren (Tony Hale), de teite bøllene, det beklemte skoleballet, den ville hjemmefesten og de mer eller mindre forståelsesfulle foreldrene (Jennifer Garner og Josh Duhamel). Det er slik det skal være.
I filmens siste fase overdrives det emosjonelle, med sprutende tårer og smektende musikk. Denne filmen hadde trengt flere skarpe kanter, og mindre A4-dramatikk.
Love, Simon er nemlig en høflig og dannet high school-film som godt kunne vært mer rocka og rampete. Men den er også hyggelig og harmløs, og med et tidløst tema som stadig treffer.
