Ozark var en av fjorårets dramakrimgodbiter for dem som digger fortellinger om tilsynelatende anstendige mennesker fra den trygge middelklassen, som kastes ut i en voldelig spiral av kriminalitet når de bestemmer seg for å spe på inntekten med litt forbrytervirksomhet.
Veldig enkelt sagt: En økokrimvariant av grunnhistorien til seriesuksesser som Breaking Bad og Weeds med karismatiske Jason Bateman i hovedrollen og det skog- og innsjørike Ozark-området som lekeplass.
Serieskaper Bill Dubuque nådde aldri høyden til sine inspirasjonskilder. Manuset var aldri nysgjerrig nok når det gjaldt å utforske de moralske implikasjonene og hva den brå voldsspiralen gjorde med rollefigurene. Resultatet ble en pen, men ganske grunn popkornvariant av Breaking Bad. Den fungerte likevel godt som lekker sofakrim, med et typete rollegalleri, visuelt smakfulle miljøskildringer og noen kjempegode «ut av knipa»-øyeblikk.
Sesong 2 plukker opp tråden der vi rundet av forrige gang og fortsetter i samme stil, men det er ikke den samme spruten over handlingen i runde to. Denne gangen kjenner vi landskapet, vi drar litt for lett kjensel på farene og får ikke de samme spenningstoppene.
ANMELDELSE: Ozark S01 – Jason Bateman tar en Breaking Bad
Forbrytelse og stress
Byrde-familien har alle føttene godt plantet i Ozarks kriminelle verden i starten av sesong 2. Veien tilbake til et normalt og anstendig liv virker mer og mer umulig i skvisen mellom lokale kjeltringer, korrupte politikere og den meksikanske mafiaen.
De har fremdeles en plan om å komme seg unna, men for hver forbrytelse de utfører blir det tydeligere og tydeligere at dette nå er en familie som aktivt deltar i valgene som gjør dem til kriminelle. Og selv om både Marty Byrde (Jason Bateman) og Wendy Byrde (Laura Linney) er gode på fikse løsninger, så blir det raskt en repeterende dans der hver eneste løsning fører til nytt og uforutsett problem. Dermed tar det ikke lang tid før Byrde-familien blir de mest forutsigbare og minst interessante figurene i serien. Og det er jo dumt siden de dominerer skjermtiden.
Jason Batemans Marty Byrde er rett og slett en tørrpinn. Hans funksjon er å reagere på omgivelsene slik at plottet stadig kan slenges fra vri til vri, men utover det bidrar han med lite. Hvis serien skal fortsette i en tredje sesong håper jeg de trekker Marty ut av forgrunnen og heller lar noen av de andre, og adskillig mer saftige, rollefigurene få stå for underholdningen.
ANMELDELSE: Castle Rock – Har X-Files-faktoren
Rett og slett sabla stilig
Det beste selskapet i Ozark sesong 2 kommer fra Langmore-familien og Snell-paret. Her spilles klasseskiller, stolthet og arv og miljø inn i rollefigurer som er adskillig mer fengende og levende enn de gråbleke hovedpersonene.
Jeg er spesielt svak for Ruth Langmore som nok en gang slites mellom familielojalitet og mulighetene som kommer av å kutte noen blodsbånd. Her ligger en mer ektefølt og interessant utfordring, og her er også rollefiguren fascinerende nok til at jeg virkelig bryr meg hvordan det går.
En god blomsterkvast går også til Buddy (Harris Yulin), Byrde-familiens husvert, som viser seg å ha rikelig med kule hemmeligheter fra sine yngre dager.
De som digget Ozark fordi det var en særdeles lekker serie, vil ikke bli skuffet av sesong 2. Den skiller seg fremdeles ut med sin raffinerte og gjennomgående gråblå fargepalett. Når serien er på sitt kjedeligste kan den insisterende gråheten bli gnagende dunkel. Da føles det som å vente i en bil på en regnværsdag, på en parkeringsplass og du vet ikke hvor lenge du må sitte der.
Men når serien er på sitt beste smelter det visuelle uttrykket sammen med Ozark-naturen og handlingen og blir rett og slett sabla stilig.
Det er så mye kvalitet i Ozark at serien beholder terningkast 4 for sesong 2. Men dette er en merkbart svakere sesong om storbyfamilien som krasjlandet i det kriminelle økosystemet rundt de dype innsjøene. Sesongen vil fungere godt for fansen, men har du nok ny og spennende kvalitetskrim å sette serietenna i, så er det egentlig bare å hoppe over denne.
Ozark sesong 2 har premiere på Netflix 31. august. Alle 10 episodene slippes samtidig. Anmeldelsen er basert på hele sesongen.
