Fra Jerry Seinfeld, via Thomas Giertsen og Thomas Hayes, til Pamela Adlon og Aziz Ansari. Den smått selvbiografiske komiserien er etter hvert blitt en ganske folkerik og variert sjanger. Det er også en serieform som de senere årene har begynt å utfordre det tradisjonelle halvtimesformatet med flere finstemte godbiter som har utvidet tematikk og klangbunn ved å trekke på dramaseriens sårhet og alvor.
Vi får fremdeles endimensjonale bransjeserier som fyller på med navlebeskuende kjendisgjesteroller og den opplagte og kleine situasjonskomikken, men vi har også fått personlige serier som tør å utforske tema som ensomhet, relasjoner og identitet med både stor menneskelighet og innsikt.
Henrik Thodesen sneier innom litt av alt i sin nye serie «Henrik Uber alles», hvor han har både ide, manus og hovedrolle. På sitt mest ordinære er dette en serie som på tamt vis sender en kjent og sympatisk norsk komiker gjennom forutsigbare situasjoner med jobbavslag og fasadekomplikasjoner. Men utover i serien blir situasjonskomikken mer raffinert og tidvis deilig merkelig. Her titter det fram en hovedrollefigur som vil mer enn å bare fleipe rundt med kjendisvenner i plaskebassenget. Han vil bort fra noe. For å klare det må han endre seg – og på den reisen klarer serien å treffe mer enn bare lattermuskler.
ANMELDELSE: Han heter ikke William – Dumt med hovedpersonen i birolle
Komiker søker penger og inspirasjon
Det er en falmet komistjerne vi møter i «Henrik Uber alles». Den fiktive Henrik Thodesen får sparken fra sin TV-kontrakt, han er erstattet av Stian Blipp på Latters humorgalla og han sliter med skrivesperre. Selv om han er lite lysten på å endre livsstil, og er engstelig for at fasaden som vellykket komiker skal sprekke, så dikterer både billån og sunn fornuft at han bør skaffe seg en stabil inntekt for å holde hodet over vannet.
Løsningen blir å begynne som Uber-sjåfør, en jobb som i en perfekt verden både vil gi inspirasjon til skrivingen og penger på bok. Problemet er bare at Henrik helst ikke vil at komikervennene skal vite at han ikke lenger lever fett på egne vitser. Og så er det jo en komplikasjon at svart taxiarbeid både er uglesett og på kant med loven.
ANMELDELSE: The Marvelous Mrs. Maisel – sjarmerende Emmy-vinner
Jeg har stor sans for bilturen som arena – det er plass til hvem som helst i en taxi. Jim Jarmusch høstet mye deilig galskap og livsvisdom fra samtalene mellom sjåfør og passasjer i sin drosjefilm «Night on Earth» (1991). Henrik Thodesen og manuskollega Steinar Borge (som også har regi) søker også begge deler i sine drosjeturer. De prøver å skape rollefigurer, dialog og endestasjoner som fungerer som drivstoff til både Henriks utvikling og seriens mer underfundige komikk.
Noen av turene blir i overkant tilgjort kleine, og det blir noe retningsløst og platt i enkelte scener. Men turer til Nav, Sognsvann og Maridalen er alle eksempler på at «Henrik Uber alles» har noe på hjertet, og eksempler på serien er på sitt beste når Henrik kjører ut av bransjebobla og treffer velskrevne figurer som ikke er forslitte karikaturer eller komikere som parodierer seg selv.
Det betyr ikke at komikerne som spiller seg selv ikke gleder. Jonas Kinge Bergland og Odd-Magnus Williamson spiller venner som fungerer godt på hver sin kant av Henriks motivasjonsfaktor. Sigrid Bonde Tusvik dukker også opp som velmenende, men dømmende venninne. Og trekløveret Jonis Josef, Lars Berrum og Henrik Farley representerer den kredible nye vinen av komikere som holder det ekte og langt unna firmaoppdragene.
Her har serien et internt drag som gjør at en skal ha både interesse og litt kjennskap til Oslos komikermiljø for å få fullt utbytte av disse sekvensene. Det er en luksus å kunne ha med kule og karismatiske komikere i gjesteroller. Noen ganger blir det riktig så festlig, men det er også i et par av disse sekvensene at serien er på sitt slappeste.
ANMELDELSE: Better Things – Treffer meg rett i trivselssentralen
Henrik Thodesen og Annika Witt spiller godt sammen
Det er Henriks forsøk på å komme seg ut fra skyggen av sin egen tidligere suksess som er den sterkeste tråden i «Henrik Uber alles». Oslos elitedivisjon for komikere males her som en verden som kun har tid til suksessene, og konfliktskye Henrik fungerer dårlig i denne kalde, kyniske og fasadeorienterte sfæren.
I den vanlige verden venter derimot anstendighet, toleranse, ro til å være seg selv og kanskje også den store kjærligheten. Det er kontrasten til disse verdiene som gjør serien til mer enn bare nok en «komiker og komikervenner tuller med seg selv»-variant. Det er også i overgangen mellom disse to Oslo-verdenene at skuespilleren Henrik Thodesen får gitt noen nyanser og litt dybde til sin hovedperson.
En del av dialogen blir veldig tydelig konstruert opp mot spesifikke vitsepoeng, og det gjør at det lugger en del i den narrative flyten. Men dette er et manus som bygger opp under Henrik Thodesens styrker. Han har replikksnerten, timingen og stilen som gjør at komedien kommer lett, og han klarer å balansere disse egenskapene opp mot en oppriktighet i de scenene han vil vise oss rollefigurens mer ekte og såre sider.
Her får Thodesen god hjelp av Annika Witt som spiller Iben, en tilfeldig passasjer som fascinerer Uber-sjåføren inn i en gryende forelskelse. Hun har litt av den samme lunheten og tilstedeværelsen som Tuva Novotny hadde i sin rolle som Eva Holstad i «Dag». En sånn rollefigur som henger i publikums bevissthet selv når hun ikke er på skjermen. Og det er en umiddelbart fengende intimitet i kjemien mellom Thodesen og Witt som jeg gleder meg til å følge videre.
Etter fire av åtte episoder er det flere av seriens tråder og grep som er litt vanskelig å bedømme. Luksusfellens Hallgeir Kvadsheims funksjon som indre samvittighet starter litt haltende og corny, men rollen får etter hvert flere lag å spille på, og i slutten av episode tre veves dette drømmelaget elegant sammen med en av seriens mer finurlige biroller. Slike grep er med på å gjøre «Henrik Uber alles» til en serie som vokser på meg. En serie som blir mer og mer interessant etter hvert som den går utenpå forventningene om en rendyrket komikerserie som bare skal hente drøy situasjonskomikk fra passasjersetet.
Det er nok oppfinnsomhet og egenart her til at «Henrik Uber alles» er et litt annerledes tilskudd til den norske komiseriefaunaen. Verdt å sjekke ut for deg som elsker «Torsdag kveld fra Nydalen». Og, hvis serien fortsetter å vokse seg bedre som dramedie, muligens også verdt å sjekke ut for deg som storkoste deg med «Master of None».
Henrik Uber alles har premiere på TV 3 og Viaplay torsdag 24. januar.
