«Annabelle Comes Home» er den tredje enkeltstående filmen om den skumle dukken som ble først sett i «The Conjuring 2». Det bør kanskje også bli den siste.
Den er riktignok pent filmet, har noen visuelt interessante scener og er utstyrt med et passe aggressivt lydspor. Dette er likevel en mild skrekkfilm uten store skrekk, med kjedelige grøss uten gru og et manus uten gode ideer.
Kinopublikummet fortjener mer enn en annenrangs jumpscare-film med en likegyldig historie og billige effekter. Selv om «Annabelle Comes Home» ikke er direkte krisedårlig, må du være svært lettskremt for å la deg skremme av dette.
Annabelle slippes løs
Historien starter med hovedpersonene fra de gode «The Conjuring»-filmene, Ed og Lorraine Warren (Patrick Wilson og Vera Farmiga), som dermed er med på å gi denne avleggerfilmen litt pondus og kredibilitet.
Dessverre forsvinner de ut av historien ganske kjapt, for hoveddelen av filmen omhandler datteren Judy (Mckenna Grace) som skal passes av barnevakten Mary Ellen (Madison Iseman).
Venninnen Daniela (Katie Sarife) kommer på besøk og låser seg inn i ekteparet Warrens lager av skumle gjenstander med onde krefter. Blant dem er dukken Annabelle, og snart begynner ting å skje.
LES: 12 serier vi gleder oss til i sommer
Gary Dauberman debuterer som regissør med denne filmen, og viser et visst talent for å skape guffen atmosfære med enkle sjangergrep. Han har erfaring som manusforfatter fra de to foregående «Annabelle»-filmene, samt «It» og den kommende «It Chapter Two».
Han har også skrevet manuset til «Annabelle Comes Home», sammen med hjernen bak «The Conjuring»-universet, produsent James Wan, men det er ikke rare historien de har kokt i hop.
Den berører så vidt Judys utsatte posisjon i skolemiljøet, Danielas kamp mot sin egen skyldfølelse og Mary Ellens svært pene, pyntelige og kjedelige romanse med nabogutten Bob (Michael Cimino). Manuset gjør svært lite med noen av delene, og gir dem enkle og bedagelige utfall, uten tyngde, brodd eller dypere mening.
Uten sjokkeffekt
Det skjer i det hele tatt forbausende lite i denne filmen, og man blir sittende å vente og vente på at det faktisk skal foregå noe man kan engasjere seg i.
Annabelle tiltrekker seg noen tilfeldige monstre og spøkelser, men de er få, og gjør lite utav seg. Som i mange andre middelmådige skrekkfilmer gjør de onde åndene en ganske dårlig jobb med å skremme.
Når de en sjelden gang materialiserer seg, er det ganske ofte snakk om veike digitale kreasjoner uten den store sjokkeffekten. «Annabelle Comes Home» har aldersgrense 15 år, men med to enkle kutt kunne den lett ha vært tilpasset 12-års grense.
Anmeldelse: Det ligger noe ekte bak high-school-humoren i «Booksmart»
Det beste med filmen, er unge Mackenna Grace i rollen som Judy. 13-åringen, som er mest kjent fra rollene som den unge Carol i «Captain America», den unge Theo i «The Haunting of Hill House» og den unge Tonya Harding i «I, Tonya», spiller med større autoritet og et videre følelsesregister enn det filmen kanskje fortjener. Det er veldig synd at rammen rundt ikke holder like høy standard.
«Annabelle Comes Home» er en veik skrekkfilm som litt for ofte fremstår som en blek kopi av bedre sjangerøvelser. Det samme var dessverre tilfelle med de to nyeste avleggerfilmene fra «The Conjuring»-universet, «The Nun» (som Gary Dauberman også skrev manuset til) og «The Curse of La Llorona».
Neste år kommer imidlertid «The Conjuring 3», og man må bare håpe at James Wan kan stable dette skrekkuniverset opp på bena igjen.
