– Han kommer aldri til å finne fred. Han er ikke en kar som Rocky, som kan vinne en kamp, få en forløsning og tenke «jeg klarte det». Rambos kamp kan aldri vinnes. Sinnet hans er ødelagt, hjertet hans er knust flere ganger og han har sett så mye død. Rocky har egentlig ikke opplevd døden, mens Rambo har sett alt. Han har sett landet sitt gå til grunne, har sett venner dø, har sett alt dø.
Dette sier Sylvester Stallone (73) om tilstanden til John Rambo, hans mest kjente rollefigur ved siden av bokseren Rocky Balboa. 11 år etter det alle trodde var den siste filmen om den hardbarkede krigsveteranen, kommer et nytt kapittel.
Filmen heter «Rambo: Last Blood», som signaliserer at dette kanskje virkelig er den siste filmen i serien som startet med «First Blood» i 1982, etterfulgt av «Rambo: First Blood Part II» (1985), «Rambo III» (1988) og «Rambo» (2008).
LES: Sylvester Stallone: – Jeg vil heller være Rocky enn Rambo
Adopterer en meksikansk familie
– Sist vi så Rambo kom han hjem, og det føltes som en avslutning for figuren. Hva var motivasjonen for å oppsøke ham en gang til?
– Ok, han drar hjem. Jeg hadde skrevet at han kom hjem til sin far, som var en ekte indianer. Jeg hadde til og med skuespilleren klar, og det er det ikke så mange som vet, men det ble til at filmen sluttet med at han gikk ned veien mot huset. Etter at den var ferdig, tenkte jeg: Hva om Rambo kom hjem, og faren hadde dødd og overlatt gården til de meksikanske arbeiderne?
– Nå er Rambo gjesten, de eier huset og alt er forandret. Jeg tenkte at det var en historie der et sted, og så blir han involvert i en meksikansk familie, der dattera drar til Mexico. Nå handler det om en fyr som adopterer en familie, for han har ingen selv, men han er så paranoid og ødelagt etter krigene at han tror verden vil skade jenta om hun forlater gården, for da har han ikke lenger kontroll, sier Stallone.
I de tidligere filmene har Rambo kjempet mot en beinhard sheriff i «First Blood», den nord-vietnamesiske hæren i «Rambo: First Blood Part II», russiske styrker i «Rambo III» og burmesisk gerilja i «Rambo». I den nye filmen må han nedkjempe skurker i Mexico, ledet av Hugo Martinez (Sergio Peris-Mencheta).
– Media skriver at det handler om et kartell, men det stemmer ikke. Et kartell er en stor, sofistikert organisasjon, mens dette er en liten gjeng. En gruppe middelmådige folk som kidnapper jenter og selger dem. De er skikkelig rå, men Rambo kan hamle opp med dem. De gjør alt i det åpne, fordi de er så dumdristige, men de er en liten gjeng, og er enklere å følge filmatisk, sier Stallone.
Hadde ikke tid til å regissere selv
Sylvester Stallone har også denne gangen skrevet manuset selv (sammen med Matthew Cirulnik), slik han har gjort på et 20-talls av sine filmer. Det mange ikke er klar over, er at han også er en habil regissør av for eksempel «Rocky II» (1979), «Rocky III» (1982), «Rocky IV» (1985), «Rocky Balboa» (2006) og «The Expendables» (2010).
Han regisserte også den forrige «Rambo»-filmen i 2008, men overlot denne gangen jobben til Adrian Grunberg. Han har bare en film på CV’n, nemlig «Get The Gringo» (2012) med Mel Gibson i hovedrollen, men har tidligere vært assisterende regissør på filmer som «Jack Reacher: Vend aldri tilbake» (2016), «Wall Street: Money Never Sleeps» (2010), «Apocalypto» (2006), «Man on Fire» (2004) og tv-seriene «Narcos» (2015-2017) og «Narcos: Mexico» (2018). Stallone hadde rett og slett ikke tid til å gjøre jobben selv.
– Jeg ville elsket å regissere filmen, men vi forberedte den mens vi filmet «Creed 2», så det var umulig. Jeg ble veldig involvert som kreativ produsent, og jobbet veldig tett med regissøren, men det ville vært umulig for meg å dra på leting etter innspillingssteder i Bulgaria, Kanariøyene og i New Mexico samtidig som «Creed II» ble innspilt.
Anmeldelse: «Creed II» handler om mer enn bare boksing
Lover brutal vold
«Rambo»-filmene har alltid vært kjent for å være voldsomme. De tre første ble alle utstyrt med 18-års grense i Norge, selv med noen sensurklipp. I dag ville de høyst sannsynligvis fått 15-års grense helt uten klipp, mens den fjerde «Rambo» (2008) virkelig gjør seg fortjent til sin 18-års grense med ekstrem brutalitet. Stallone lover at «Rambo: Last Blood» blir like hard kost.
– Ja! Dette høres kanskje merkelig ut, men jeg synes at brutaliteten er nesten en form for utøvende kunst. Når Rambo til slutt mister fatningen, er det en type vold som er veldig ekstrem, så klassisk og nesten som fra en middelaldersk tid. Han utøver en slags bibelsk rettferdighet som er så kraftig at publikum vil komme for å se det. Hvordan kan jeg konkurrere med «The Avengers»? Jeg kan ikke det, men jeg kan konkurrere med vold. Vil du ha whiskey, skal jeg gi deg whiskey. Vil du ha øl? Se «The Avengers».
– Hvordan planlegger du volden? Hvordan skriver du hva som skal skje med skurkene?
– Det er morsomt, for du må gjøre undersøkelser. Jeg skulle kutte øret av en kar, fordi han ga meg ikke svaret jeg ville ha. Men det har vi sett så mange ganger før. Ikke kan jeg kutte av ham nesa, for det har vi også sett, som i «Chinatown». Så spiste jeg tilfeldigvis middag med en fyr som hadde jobbet med avhør i en annen verdensdel. Han fortalte hvordan de fikk informasjon ut av folk, og jeg ramlet nesten av stolen, for det var så voldelig. Jeg puttet det inn i filmen, og 90% av de som har sett det, snur seg vekk og sier «herregud», ler Stallone.
– Du prøver å gjøre skurkene så slemme at du vil at de skal få det. For eksempel i den forrige «Rambo»-filmen, er jenta jeg skal beskytte i ferd med å bli voldtatt. Vi har hørt uttrykket «jeg skal rive ut strupen din» i hundre år, men aldri sett det. Så jeg river ut strupen hans, og publikum elsker det, fordi A: han fortjener det, og B: de har aldri sett det før. Det er gøy, og nesten som en biologitime på film!
Anmeldelse: «Rambo» (2008): Brutalt bra fra gammel helt
Blir mer tilbaketrukket og kynisk
– Hvordan spiller du Rambo annerledes nå enn i 1982?
– Han er fysisk utslitt, batteriet er tomt og det en form for kynisme. Han blir mørkere etter hvert som han blir eldre, og prøver å legge unna sinnet sitt. Jeg husker da faren min døde. Når man er på slutten av livet, tenker man at man burde tilgi oftere og være mer lykkelig. Ikke holde på misnøye og være sint for noe.
– Rambo forsøker å gjøre dette, men det fungerer ikke i det hele tatt. Så dess lenger han kommer på livets vei, blir han mer og mer tilbaketrukket og kynisk, fordi han tror at universell fred og lykke er umulig. Det var det han sa tidlig: Krig er naturlig, fred er en tilfeldighet, sier Sylvester Stallone.
«Rambo: Last Blood» har Norgespremiere fredag 20. september. Intervjuet ble gjort sammen med tre andre internasjonale journalister på filmfestivalen i Cannes.