Menneskers muligheter til å være sammen med den man elsker utforskes med lun romantikk og samfunnsbrodd i «Sir».
Det er en universell kampsak, som i denne indiske filmen engasjerer med en sosialrealistisk vri på Askepott-fabelen.
Regissør Rohena Gera bruker klasseskiller og undertrykking som bakteppe for å skildre en umulig kjærlighet mellom en tjenestepike og hennes sjef.
Her er det rikelig med anledning til å bli forbannet på den sosiale kontrollen som stilles til skue. Og så kan en også irritere seg litt over at filmen blir vel snill og harmløs i siste akt.
ANMELDELSE: Toy Story 4 – Flyter som en drøm
Hva vil folk si?
Den unge enken Ratna (Tillotama Shome) har fått en stødig jobb som tjenestepike for et rikt par i Mumbai.
Hun bor i deres luksusleilighet, sender penger så lillesøsteren kan utdanne seg og bruker ledige stunder på å lære seg klesdesignfaget.
Men da sjefen Ashwin (Vivek Gomber) slår opp med kjæresten, blir tilværelsen raskt mer komplisert. Sakte, men sikkert får Ashwin følelser for Ratna, men et åpent forhold vil være sosialt ødeleggende for både han og henne.
Tillotama Shome storspiller i rollen som Ratna.
En rollefigur som har smarte planer for hvordan både hun og søsteren kan komme seg ut av arrangerte ekteskap og avhengigheten av forsørgere.
Ratnas fornuft og vilje til sosial endring havner i konflikt med følelsene etter hvert som relasjonen til Ashwin utvikler seg. Og det er dybden, nysgjerrigheten og umiddelbarheten Shome gir til Ratnas indre kvaler og dristige valg som gjør dette til en film som både sjarmerer og engasjerer.
ANMELDELSE: Barn – Engasjerende drama med gnistrende dialog
Smart bruk av hjemmets fire vegger
Regissør Rohena Gera gjør smart bruk av sine kulisser i «Sir».
Hun får vist fram vakre miljøskildringer fra marked og byliv i Mumbai når Ratna beveger seg ute i byen på egen hånd. Men samspillet mellom våre to hovedpersoner foregår nesten utelukkende inne i leiligheten.
Det gjør at vi får se forholdet utvikle seg uten innblanding fra omgivelsene, med et skarpt fokus på den nære relasjonen mellom Ratna og Ashwin.
Dermed blir kontrasten stor og provokasjonen sterk når regissør Gera etter hvert introduserer venner og families blikk og reaksjoner på forholdet.
Mot filmens siste del lar kameraet oss i en sekvens se hvordan Ashwins venner og familie ser på Ratna. Denne direkte stilen er både effektiv og interessant for filmen som avkledning av holdningene i den indiske overklassen.
Men dette formgrepet kommer bare som et glimt. «Sir» unnlater å ta et fullt oppgjør med systemet filmen kritiserer. Og i balansen mellom romantikk, selvrealisering og sosialrealisme lar Rohena Gera slutten være litt for åpen når det gjelder de vanskeligste valgene.
