Typer og miljøskildring er bedre enn historiefortellingen i filmen «Yomeddine» (arabisk for «dommedag»). Dette er en roadmovie om en mann som legger ut på reise gjennom Egypt med esel og kjerre for å finne familien som forlot ham på et hjem for spedalske da han var liten. Det er et godt utgangspunkt med mange muligheter for emosjonell dramatikk.
Reisen langs Nilen byr på mange spennende møter med ulike mennesketyper og flere utfordringer for en spedalsk mann med begrenset erfaring fra omverdenen. Det blir bare alt for åpenbart at hovedrolleinnehaveren har null erfaring som skuespiller, og at han ikke har evnen til å formidle figurens tvil, tro, savn, lengsler og kjærlighet.
Til tross for dette er «Yomeddine» en styggvakkert filmet reise inn i et fremmed miljø med en forfriskende annerledes hovedfigur, og er derfor absolutt verdt å oppleve på kino.
Anmeldelse: Animasjonsserien «Undone» er en ny perle fra folka bak «BoJack Horseman»
Vil finne familien sin
Beshay (Rady Gamal) har levd mesteparten av livet sitt på et hjem for spedalske nord i Egypt. Han er et vant syn i det lille lokalsamfunnet, der han lever av å sortere ut gjenstander på den lokale søppelfyllinga som han kan selge videre.
En trist hendelse får ham til å legge ut på en reise sørover på ei kjerre trukket av eselet Harby for å finne familien som en gang forlot ham ved porten på leprakolonien. Han får motvillig med seg en blindpassasjer, nemlig den unge gutten Obama (Ahmed Abdelhafiz), som bor på et barnehjem i nærheten, og vil tilbake til sitt forrige bosted.
På veien sørover får de flere utfordringer med kyniske maktmennesker, men også varme og medmenneskelighet fra noen hjelpsomme sjeler.
Stor grad av autentisitet
Regissør A.B. Shawky har basert filmen på en person han møtte under innspillingen av dokumentaren «The Colony» i 2009. Rady Gamal spiller hovedrollen med et utrolig fjes, preget av store arr etter leprasykdommen. Dette er altså ikke en maske, men hans virkelige ansikt.
Til tross for et herjet utseende lyser varmen, empatien og vennligheten av Beshay, og gjør ham til et umiddelbart sympatisk midtpunkt som man ønsker alt godt. Hans fremtoning gir også historien en stor grad av autentisitet, men det er åpenbart at Gamal ikke er skuespiller, og at den debuterende regissøren ikke har greid (eller prøvd) å gjøre ham til en.
Beshay skildres omtrent som et naivt barn, og har en begrenset evne til å formidle ulike sinnsstemninger. Det er mye å hente i hans sjarmerende utsyn mot verden, men figurens såre savn og smertefulle tap får ikke den uttellingen som ligger i historiens potensial.
Anmeldelse: «Downton Abbey» er et gledelig gjensyn
Gode skildringer og kontraster
«Yomedinne» er god i skildringen av et Egypt som sliter i skillet mellom gammel kultur og moderne behov.
Den har også noen effektive kontraster mellom Beshays plass helt nederst på samfunnsstigen i møte med høyere rangerte mennesker på ferden sørover, men også en fornøyelig sekvens der han og Obama får hjelp av andre «utskudd» på gata.
Selve reisen er altså den største opplevelsen i «Yomedinne», så selv om historiens kulminasjon blir litt for enkel, og ikke får den tilsiktede emosjonelle slagkraften, har filmen noen bilder, figurer og stemninger som likevel gjør inntrykk.
