Historien om hvordan Leonard Cohen og den norske småbarnsmoren Marianne Ihlen forelsket seg på en gresk øy 60-tallet, er en vakker og vemodig kjærlighetsballade.
Marianne inspirerte Cohen til å lage nydelige låter som «Bird on a Wire» og «So Long Marianne». Og hennes betydning for Cohens formative artistår kommer tydelig fram i Nic Broomfields arkivintime dokumentar «Marianne & Leonard – Words of Love».
Men den sentrale kjærlighetshistorien må ofte sloss om filmskaperens oppmerksomhet i en ufokusert og litt klønete dokumentarfilm.
ANMELDELSE: Joker – en sensasjonelt sterk hovedrolle!
Et 60-tall fylt med dop, poesi og åpne forhold
Gjennom et imponerende arkiv av private filmsnutter og fotografier, er forelskelsen og samlivet på øya Hydra badet i idyll og bilder av unge og skapende mennesker som hadde funnet sitt paradis.
Samtidig som fortellerstemmer, både fra hovedpersonene og intervju gjort med venner, stadig minner oss om at både Marianne og Leonard nok brukte øya som et tilfluktssted. Og filmen gir et riss av hvorfor de to etter hvert gled fra hverandre.
I tillegg til beskrivelser av et kjærlighetsliv dynket i 60-tallets frilynte idealer og utfordringer, får vi også servert innblikk i Cohens kreative prosesser.
De inkluderte filosofiske samtaler og kontordisiplin, men også depresjonens truende mørke og et heftig rusinntak.
Små glimt av konserter i Jerusalem og Amsterdam, en anekdote om Janis Joplin og en liten hyllest til Marianne fra scenen på den beryktede Isle of Wight-festivalen i 1970, gir også begeistring for de av oss som elsker rockehistoriske godbiter.
ANMELDELSE: Astrup – Flammen over Jølster: Filmkunst om malerkunst
Broomfield kløner det litt til
Nick Broomfield («Biggie and Tupac», «Kurt & Courtney» og «Whitney: Can I Be Me») har laget en dokumentarfilm med flere skavanker i form og oppbygging.
Han starter på flere biografikule historier fra Cohens karriere. Som elleville dager med Phil Spector i studio og hvordan han lagde gigantlåten «Hallelujah». Men filmskaperen sneier bare innom disse godbitene.
Disse historiene har minimalt med historien om Leonard og Marianne å gjøre, og når de ikke engang fortelles ferdig eller plasseres med mening, blir de malplasserte smykker som hverken får skinne eller pynte.
Broomfield tar også selv en litt keitete plass i filmen.
Han har hatt jevn kontakt med Marianne siden han møtte henne på Hydra på 60-tallet, men opplysningene han deler har et snikskrytete og selvhøytidelig preg. De blir uelegant kastet inn litt her og der i filmen.
Og så er det ikke til å komme ifra at filmens midtdel, da Broomfield gjennom flere perspektiver og intervju forsøker å fange opp fordeler og ulemper ved rus og åpne forhold, blir en omstendelig tematisering som roter ytterligere med filmens fokus.
«Marianne & Leonard – Words of Love» er likevel vesentlig og opplevelsesrik på grunn av den unike tilgangen Broomfield har til den fascinerende og betydningsfulle historien om Ihlen og Cohen.
Og filmens klimaks er en rørende vakker scene som klarer å løfte historien fra kulturviktig kjærlighet og rett inn i sikringsboksen til alle som har latt hjertet sitt fange av en annen.
