Ja da, vi skjønner det; Ryan Reynolds er vittig. Men i Michael Bays nye Netflix-film «6 Underground» faller humoren gjennom, og drar med seg hele filmen i fallet.
Hva skjer når man dør? Jo, man kan gjøre som man vil, og er umulig å spore. Det forteller i hvert fall mangemilliardær og teknologi-geni «One», spilt av Ryan Reynolds. Etter å ha sett mye ondt i verden bestemmer han seg for å samle en gruppe tøffinger med brokete bakgrunn, iscenesette deres død, og endre fremtiden.
«One» vil starte med landet «Turgistan» hvor en diktator bruker militærmakt for å kue folket. Planen er enkel: drep diktatorens generaler, redd hans demokrati-elskende bror fra eksil, og gi landet den lederen det fortjener.
Denne actionfilmen inneholder alt man kan forvente av en Michael Bay produksjon. Regissøren bak «Bad Boys»- og «Transformers»-filmene byr som alltid på raske scener og dyre actionsekvenser.
ANMELDELSE: «Heksejakt» S01 – Litt for forsiktig om varslingsmot
Gammel action
«6 Underground» gir alt man kunne ønske seg av skyting, slåssing og eksplosjoner, og havner et sted i «Bad Boys»-land når det gjelder action. Det er akkurat så stort at jeg koser meg, ikke så stort at jeg bare sitter og lurer på hvem som betaler for skadene.
Det er kanskje et av problemene også; den forrige «Bad Boys»-filmen kom i 2003 (den tredje filmen, «Bad Boys For Life», kommer 17. januar), og bortsett fra litt nyere teknologi kunne «6 Underground» gjerne hatt premiere for ti år siden.
En 15 minutter lang biljakt gjennom Firenzes trange gater i en irrgrønn Alfa Romeo er absolutt stilig, men ikke akkurat nytt. Actionscenene er stappfulle av trailervennlige klipp og slow motion, og stjeler altfor mye tid som heller burde vært brukt på figurenes karakterutvikling og motivasjonsforklaring.
Lista ligger høyt
Lista for actionfilmer ligger høyt, spesielt med Ryan Reynolds i hovedrollen.
Vi kjenner ham i senere tid fra store Hollywood-filmer som «Deadpool» og «The Hitman’s Bodyguard», hvor han gjør formidable roller som rappkjeftede rasshøl med humor, omringet av eksplosjoner og sprengte biler.
Dessverre virker det som Reynolds ikke klarer å balansere rollen sin helt. Han skal både være tekno-geni og klønete milliardær som har innsett at veldedige donasjoner og bidrag ikke er nok for å redde verden. En traumatisk opplevelse i «Turgistan», hvor feltsykehuset han besøker blir bombet, er motivasjon for filmens hovedmål.
Det hele blir rett og slett for mye. Ingen av aspektene får plass til å bli utforsket, og publikum blir sittende uten særlig relasjon til hverken figurer eller plott.
ANMELDELSE: «21 Bridges» – Tøff politithriller med sterke virkemidler
Klisjéfylt rollegalleri
Det samme gjelder dessverre resten av rollebesetningen.
Gruppens medlemmer har alle fått kallenavn fra «One» til «Seven», og med spill-aktige tittelkort blir vi innlemmet i de enkeltes rolle. Vi har blant annet sjåføren (Dave Franco), en avdanket spion (Melanie Laurent) og så videre. I motsetning til Reynolds har de andre fått svært lite å spille på, og til tross for tidvise tilbakeblikk på noen av medlemmenes forhistorie, er motivasjonen uklar og rollene blir dessverre klisjéfylte og flate.
En god actionfilm kan overleve flate figurer, men når både motivasjon og plott kommer i skyggen av biljakt og eksplosjoner, kommer historiefortellingen til kort og ødelegger for resten av filmen.
Det kan virke som regissør og manusforfattere har lent seg litt for mye på at Ryan Reynolds humor skulle holde mål også til denne filmen, istedenfor å skrive en figur man kan bli fortrolig med og som klarer å bære filmen på en bedre måte.
Lange og dyre actionsekvenser veier til en viss grad opp for mangel på figurutvikling og dårlig drevet plott, men havner i skyggen av flat humor og taktløse forsøk på relasjonsbygging underveis. Det er ikke til å unngå å undre på om filmen hadde gjort seg bedre på et kinolerret hvor actionscenene ville hatt mer slagkraft.
NRKs kommentarfelt er for tiden stengt. Les mer om årsaken her.
