Carl Hamilton er et av Skandinavias største agentnavn, og en figur som har levert mye etterretningsglede for flere generasjoner av spionfans.
Jan Guillous allsidige helt har siden bokstarten i 1986 figurert i 13 bøker, og han har blitt spilt av store navn som Stellan Skarsgård, Peter Haber, Stefan Sauk, Peter Stormare og Mikael Persbrandt på film og fjernsyn.
Nå er det Jakob Oftebro som portretterer en ung, snartenkt og handlekraftig Hamilton i C Mores nye serie med samme navn.
Den norske hovedrolleinnehaveren har et stort register, og han treffer godt i en serie som leverer både action, sjarm, aktuelle engstelser og spennende kontorsniking.
Likevel, for en som har blitt bortskjemt med mye suveren spionunderholdning på TV de siste årene, så er det ikke så mye som virkelig begeistrer og imponerer etter tre episoder.
Dette er solid sjangerpåfyll med gammel helt på nye oppdrag.
ANMELDELSE: The Americans S06 – Magekriblende god avslutning
Hamilton får være ung mann på 2020-tallet
Nyutdannet fra Navy Seal-opplæring i USA møter vi Carl Hamilton hjemme i Stockholm under den svenske innenriksministerens tale til folket på 1. mai.
En dødelig terroraksjon skaper kaos i den svenske hovedstaden, og uten å ha helt oversikt befinner Hamilton seg plutselig i et internasjonalt etterretningsspill med tråder til både Sverige, Russland, USA og Midtøsten.
For å skvise skrustikka enda litt hardere rundt vår helt, har en dedikert Säpo-etterforsker (Nina Zanjani) og hennes kløktige IT-hjelper (Jörgen Thorsson) fattet mistanke om at Hamilton har noe med terroren å gjøre.
Den etterforskningen gir ekstra spenning, i tillegg til at det er en fin måte å la serien forklare publikum mer av Hamiltons rike bakhistorie.
Petter S. Rosenlund («Kampen om tungtvannet») og hans medforfattere har laget et manus som kjennes både tidsaktuelt og relativt tidløst i sitt etterretningsplott.
Moralske kvaler, udyktige sjefer, internasjonalt hasardspill og leting etter sømmen i falske spor er ingredienser som både Hamilton-fans spesielt, og spionfans generelt vil kjenne igjen og sette pris på.
I tillegg gjør nasjoners sårbarhet for sofistikerte dataangrep, og aktuelle engstelser rundt USA og Russland, at serien på effektivt vis klarer å modernisere en Hamilton-figur som her får være en ung mann på 2020-tallet. (I bøkene er han født i 1954).
Så er det ikke til å komme unna at en del av replikkene, spesielt de som foregår med tykk amerikansk aksent, ikke er skrevet med en spesielt raffinert penn.
Og selv om Hamiltons privatliv males ut med både relevante familietraumer og gryende kjærlighetsliv, så fenger ikke den biten spesielt godt i seriens oppstart.
ANMELDELSE: Le Bureau S04 – en av tidenes beste spionserier
Litt «Jack Ryan», lite «Le Bureau»
Spionsjangeren har blomstret og levert på TV-skjermen de siste årene.
Vi har fått actiondrevet underholdning i «Homeland» og «Jack Ryan», historisk innsikt i «The Looming Tower», kald krig-drama i «The Americans» og framtidsengstelser i «Homecomming».
Og den beste av dem alle: Den nyanserte, sobre og realistiske «Le Bureau».
Det er i denne TV-hverdagen den svenske storsatsingen skal ut å kjempe, og «Hamilton» sikter tydelig mot å underholde.
Her er både miljøskildringer, replikkvekslinger og skuespill skrudd til for å kommunisere effektivt og gjenkjennelig med et bredt publikum.
Oppdragene løses kjapt og enkelt, enten det er flukt fra kuleregn i ørkenen eller et James Bond-snartenkt innbrudd på den russiske ambassaden i Stockholm.
Det gjør at den tematiske innsikten ofte må vike for sjangerforpliktelsene.
Som lettbent agentaction er ikke «Hamilton» helt i toppen av den internasjonale spionklassen, men med Jakob Oftebro har serien en frontfigur som har rikelig med kvaliteter som årvåken og skarp skandinavisk agentsjarmør.
ANMELDELSE: Jack Ryan S01 – Kunne gjerne flekset mer hjerne
Han tåler den anselige vekten av Hamilton-figuren godt, og har den naturlige tilstedeværelsen foran kamera som trengs for å lede en underholdningsfokusert spenningsthriller.
Oftebro spiller naturlig nok ikke figuren med de lagene av selvforakt, skyld, sinne og sårhet som Mikael Persbrandt brakte til sin eldre og mer avstumpede filmversjon av figuren.
Men han klarer å etablere en helstøpt rollefigur. Og kjernekvalitetene, som den unge mannens pliktfølelse, hans søken etter nærhet og hans glødende moralske kompass, kommer tydelig fram.
Best er hovedrolleinnehaveren når han får spille med energi i seriens mer intense scener – der smelter mimikk, karisma og fysisk driv sammen på en måte som gir Oftebro gode kort på hånda når han skal spille oppegående actionhelt.
Et lovende utgangspunkt for en skuespiller som har potensial til å spille Sveriges agenthelt i flere generasjoner – både i serie og på film. I hvert fall hørt med norske ører.
«Hamilton» har premiere 1. januar 2020 på C More og TV 2 Sumo. Anmeldelsen er basert på 3 av 10 episoder.
NRKs kommentarfelt er for tiden stengt. Fortsett gjerne diskusjonen under anmeldelsene og listene på Filmpolitiets Instagram-konto.
