I humorserien «Breeders» møter vi Ally og Paul som blir kjent med nye sider av seg selv gjennom utfordringene som oppstår når man blir foreldre.

Serien på HBO Nordic tar utgangspunkt i en følelse jeg antar de fleste foreldre har – følelsen av å elske barna sine så høyt at man gjør hva som helst for dem, samtidig som man tidvis har lyst til å drepe dem.

Å ha barn er vanskeligere enn man tror. Det blir aldri slik man ser for seg, og kanskje oppdager man at man selv ikke er like ålreit som man trodde man var. Ikke et helt nytt perspektiv, men det fremstilles her sjarmerende og humoristisk nok til at «Breeders» er verdt en titt.

ANMELDELSE: Vi er her nå – Frustrerende barselgruppehelvete.

Det klikker for Paul (Martin Freeman) når han stadig må håndtere bråk og søvnløse netter på grunn av barna sine. Fra utskjelling til omsorg, Freeman spiller frustrert pappa svært godt. (Foto: HBO Nordic)
Drømmepar i foreldremareritt

Martin Freeman («Sherlock», «Hobbiten») og Daisy Haggard («Back to Life»), som spiller Paul og Ally, er det aller beste med denne serien. De spiller frustrerte og slitne foreldre med humor og kjærlighet.

Jeg har aldri følt meg så sett og forstått som når Martin Freemans Paul, skriker til barna sine – og jeg har ikke barn engang.

Foreldreparet i «Breeders» vil nok fungere både betryggende og avskrekkende. Noen vil kjenne seg igjen i å klikke på barna sine, spøke om å drepe dem og vise fingeren til dem, mens andre vil kanskje synes dette er helt ugreit og absurd å se på. Det har humoristisk effekt begge veier.

Serien balanserer hektiske scener mellom foreldre og barn i en travel hverdag, med fine, lavmælte øyeblikk mellom Ally og Paul.

Som foreldre er Ally og Paul totalt upolerte og rotete, men som par er de stødige og trygge.

De er forståelsesfulle, aksepterende og tålmodige med hverandre. De spøker, de klager, de støtter. Freeman og Haggard spiller livspartnere med etos og troverdighet.

ANMELDELSE: Devs – Trykkende sci-fi-thriller fra «Ex Machina»-regissør.

Seriens sterkeste side er forholdet mellom Paul og Ally. Det er varmt og humoristisk, og Freeman og Haggard har fantastisk kjemi. (Foto: HBO Nordic)
Trause besteforeldre

Det som trekker mest ned for serien er besteforeldrene, altså Ally og Pauls foreldre. I andre episode dukker Allys fraværende og uansvarlige pappa opp på døra, og de må kjøre gjennom hele den sjargongen. Det blir litt kjedelig.

«Hippie-pappa som trenger penger» føles her oppbrukt og unødvendig ut, og det til tross for at «hippie-pappa» spilles stødig av Michael McKean («This is Spinal Tap», «Better Call Saul»).

Pauls foreldre har noen klukkeverdige øyeblikk, men til nå har det ikke gitt serien mye i form av humor.

Besteforeldrerollene er der også for å gi bakhistorie og dybde til hovedfigurene. Noen av scene er fine, men mange av de oppleves til nå som unødvendige utstikkere i de knappe episodene.

ANMELDELSE: Aldri voksen – Greit påfyll for dem som koser seg med småkleine familiekomedier.

Far og bestefar utveksler erfaringer i en lettbeint scene om et sårt tema. Jeg håper vi får mer i disse baner. (Foto: HBO Nordic)
Jeg håper den tar seg opp

Så langt er dette en helt ok komiserie. Jeg lo flere ganger, og jeg ble sjarmert av hovedfigurene, men det blir bare helt middels interessant.

Humoren spiller på absurde, eskalerende situasjoner, med misforståelser og uhell. Man skal bli klein og engstelig, og det blir man, men det forblir forholdsvis mildt. Både situasjonene som oppstår og den humoristiske effekten.

Det er gøy nok til at jeg får lyst til å se noen episoder til, men ikke så gøy at jeg skriver hjem om det. Vi får se om det ikke tar seg opp utover i sesongen.

Anmeldelsen er basert på 3 av 10 episoder. Serien hadde premiere 3. mars. To episoder ligger på HBO Nordic.

Om SERIEN

Breeders
  • Breeders
  • Slippdato: 03.03.2020
  • Sesong: 1
  • Utgiver: HBO Nordic
  • Serieskaper: Simon Blackwell, Chris Addison, Martin Freeman
  • Aldersgrense: 15
  • Sjanger: Komedie, TV-Serie