«Ozark» er en av de virkelig populære Netflix-originalseriene i krimkategorien.
Tallknuseren Marty Byrdes (Jason Bateman) fall ned i narkokartellenes kaninhull, har vært et skurkesympatisk stykke TV-americana med mange likhetstrekk til fenomenale serieperler som «Breaking Bad» og «Fargo».
Med en særegen gråblå estetikk og et typete rollegalleri, har «Ozark» posisjonert seg som en overflatelekker hvitvaskingsthriller hvor den amerikanske kjernefamilien viser seg skremmende tilpasningsdyktig i Ozark-områdets rike forbryterfauna.
Som krim har aldri «Ozark» lyktes med å bli like intens, original eller tematisk fengende som sine serieforbilder. I en ganske omstendelig sesong 2 ble det også merkbart at dette er en serie som er bedre på fasade enn på medrivende handling.
Manuset tar seg opp litt i denne runden. Hovedhistorien er tydeligere og gir ny energi og interessant utvikling til flere av de sentrale figurene. Stilpoengene er som vanlig høye.
*Herfra og ut vil det komme informasjon fra handlingen i sesong 1 og 2.*
ANMELDELSE: Ozark S01 – Jason Bateman tar en «Breaking Bad»
I god Walter White-ånd
De to første sesongene av «Ozark» handlet om en familie som, på grunn av en fars naive grådighet, forsøkte seg på en desperat kamp for å komme seg unna klørne til et meksikansk narkokartell.
I sesong 3 viser det seg, i god Walter White-ånd, at det finnes familiemedlemmer som oppdager nye talenter og sider ved seg selv når de får akklimatisert seg til livet på skråplanet.
ANMELDELSE: Ozark S02 – Forbrytelse og stress
De innledende episodene er scener fra et krimdynket ekteskap, hvor Wendy Byrde (Laura Linney) har sett seg grundig lei på et liv i passasjersetet. Det gir ny tematisk giv til en serie som gnagde bort alt kjøttet på den tørrpinnen som var rollefiguren Marty Byrde (Bateman) i sesong 2.
I firkløveret Wendy Byrde, Helen Pierce (Janet McTeer ), Darlene Snell (Lisa Emery) og Ruth Langmore (Julia Garner) har «Ozark» noen av de råeste og mest interessante matriarkene i amerikansk TV-krim om dagen.
Det er disse figurenes utvikling og maktkamp – både i egen husholdning og mot hverandre – som er denne sesongens mest fengende oppgjør, og som sørger for at det blir gøy å se skurkene finte ut hverandre i sosiale og økonomiske renkespill.
ANMELDELSE: Westworld S03 – TV-verdens vakreste hodepine
Ikke nok driv til at det svinger i ti episoder
Det har vært en hemsko for flere Netflix-serier de siste årene at de virker å være låst til ti eller tretten timelange episoder – uansett om manuset har nok drivstoff, har god nok episodestruktur eller sesongen faktisk passer til akkurat den lengden.
I «Ozark» sesong 3 er det sidehistoriene som gjør at sesongen føles både uforløst og overfylt.
Det er flere konfliktlinjer som settes i gang bare for å fisle ut i landskapet når de har fått oss over til neste episode. Store konfrontasjoner uteblir, tematiske poenger forlates og rollefigurer svinner hen.
Sesongen kunne derfor med fordel vært trimmet ned noen episoder. «Ozark» leverer fremdeles godt påfyll for dem som elsker Byrde-familien som sofaselskap, men du skal virkelig være fan for å ikke kjede deg litt underveis på denne 10 timers TV-turen.
«Ozark» sesong 3 har premiere på Netflix fredag 27. mars. Anmeldelsen er basert på alle 10 episodene.
