På Apple TV+: Michael «Mike D» Diamond, Adam «MCA» Yauch og Adam «Ad-Rock» Horovitz var hvite rapkonger på 1980- og 90-tallet i gruppa «Beastie Boys».
Yauch døde av kreft i 2012, og de to gjenværende forteller nå gruppas historie i dokumentarfilmen «Beastie Boys Story», regissert av deres samarbeidspartner gjennom 30 år, Spike Jonze.
«Mike D» og «Ad-Rock» er nå to middelaldrende menn som ser seg tilbake og minnes vennskapet, kreativiteten og galskapen de opplevde som unge.
Det har blitt to underholdende timer med historier, anekdoter og musikk, men «Beastie Boys Story» virker å være mer rettet mot et bredt publikum enn trofaste fans, som trolig har hørt de fleste historiene før.
ANMELDELSE: «Til Jacobs forsvar» er en stilsikker krimserie fra Morten Tyldum
Beastie Boys-tilhengere som leser dette vil automatisk bedømme anmeldelsen ut ifra anmelderens kjennskap til gruppa, og det er bare å innrømme at den begrenser seg til deres «greatest hits», altså «(You Gotta) Fight For Your Right (To Party!)», «No Sleep Till Brooklyn», «Sabotage» og «Intergalactic».
Her har regissør Spike Jonze og de gjenværende to medlemmene all mulighet i verden til å imponere med opplysende musikalsk innsikt.
De forteller historien om vennegjengen fra New York som plutselig blir superstjerner, går lei, hopper av, blir glemt og må kjempe for å finne tilbake gleden ved å skape musikk, samtidig som de forsøker å bli voksne og finne sine egne stemmer.
Selektive med hva som fortelles
Filmen er spunnet rundt opptak fra fjorårets forestilling med Michael Diamond og Adam Horovitz på Kings Theatre i Brooklyn, som igjen er basert på boka «Beastie Boys Book» fra 2018. Dette kalles en «live-dokumentar», og man kan stille spørsmålet om hvorvidt dette virkelig er det beste formatet for en film om Beastie Boys.
Begge to er morsomme scenepersonligheter med en åpenbar kjemi med hverandre, men det er også tydelig at manuset er innøvd, noe filmen gjør et poeng ut av ved noen anledninger der ikke alt går som planlagt. Det skaper likevel et inntrykk av at deres egen versjon av historien er nøye forberedt, og man savner andre stemmer til å gi motstridende meninger og utfyllende fakta.
Man får også følelsen av at de er litt selektive med hvilke historier som formidles. De forteller for eksempel om festing og drikking, men lite om narkotika og ikke en eneste damehistorie. Ikke at man nødvendigvis trenger det, men det etterlater likevel en følelse av at dette trolig er en utvannet versjon av Beastie Boys-historien. Det er litt merkelig for et band som brukte festimaget for alt det var verdt rundt gjennombruddet.
ANMELDELSE: Hugh Jackman spiller glimrende i HBO-filmen «Bad Education»
Showet er fullt av filmklipp fra Beastie Boys-karrieren, både i studio og på scenen, og her får man mange spreke tidsbilder i en energisk innpakning. Vi ser hvordan pur unge gutter kastes ut i underholdningsmaskineriet, og hvordan de omgås andre av datidens stjerner.
Diamond og Horovitz snakker selvsagt om to av sine største hits, «(You Gotta) Fight For Your Right (To Party!)» og «Sabotage», men sier merkelig nok ingenting om «Intergalactic», som henvises til å være rulletekstmusikk.
Man får imidlertid et interessant innsyn i gruppas kreative prosess, blant annet på gjennombruddsalbumet «Licence to Ill» (1986), den innflytelsesrike (men salgsmessig skuffende) oppfølgeren «Paul’s Boutique» (1989), eksperimenteringen på «Check Your Head» (1992) og den kommersielle suksessen med «Ill Communication» (1994).
ANMELDELSE: Dokumentarserien «Michael Jordan: Den siste dansen» er kulturelt viktig 90-tallsnostalgi
Noen oppriktig rørende øyeblikk
Det hender ofte at interessante historier blir avrundet for tidlig. De forteller hvordan de angrer på at originalmedlemmet Katie Schellenbach fikk sparken rett før gjennombruddet, men er litt gjerrige på detaljene.
De snakker om skandalekonserten i Liverpool i 1987 som ble avbrutt på grunn av opptøyer blant publikum, men Adam Horovitz unnlater å fortelle hvordan han i etterkant ble arrestert av politiet i London og ført tilbake til Liverpool dagen etter, tiltalt for overfall.
De forteller kort om hvordan forholdet til produsent Rick Rubin, manager Russell Simmons og plateselskapet Def Jam surnet etter «Licence to Ill», og at de ikke lenger fikk utbetalt royalties for platesalget, men følger det ikke opp.
Og samarbeidet med dokumentarfilmens regissør, Spike Jonze, blir knapt nevnt, til tross for et samarbeid som strekker seg helt tilbake til 1991. (Han er likevel tilstede som stemmen bakerst i salen som melder fra når forestillingen er på ville veier.)
«Beastie Boys Story» er kanskje ikke den definitive historien om gruppa, men til tross for noen savn og innvendinger, er dette en sympatisk dokumentarfilm som reflekterer over hvordan vennskapet mellom «Mike D», «MCA» og «Ad-Rock» var selve drivkraften i deres musikk.
Michael Diamond og Adam Horovitz snakker varmt om hva de tre har betydd for hverandre, og hvordan både oppturer og nedturer i musikkbransjen har gjort «Beastie Boys» til det de er i dag, eller i hvert fall frem til de opphørte å være en gruppe da Adam Yauch døde i 2012.
Filmen har noen oppriktig rørende øyeblikk der de to gjenlevende minnes ham og den musikalske arven han etterlater seg. Takk «MCA» neste gang du hører bass-introen til «Sabotage».
(«Beastie Boys Story» er tilgjengelig nå på Apple TV+)
