På kino: Islendingene er eksperter på å fortelle universelle historier med lokal forankring. «Melkekrigen» tar utgangspunkt i noe så lite prosaisk som et samvirke mellom bønder i en liten dal, som kanskje ikke høres fryktelig spennende ut, men de personlige implikasjonene er dramatiske nok til å skape nerve.
Regissør Grímur Hákonarson berørte også gårdbruksutfordringer i sin forrige film, den kritikerroste og prisbelønnede «Stabukker» (2016). «Melkekrigen» fortelles med lignende typer og miljøer i litt av den samme bittersøte tonen.
Det kan til tider bli vel traust og hverdagsgrått, men filmen skal ha ros for å ikke rosemale den lille kvinnes kamp mot overmakta.
ANMELDELSE: «The Peanut Butter Falcon» er den filmatiske lykkepillen du trenger nå
Tar opp kampen
Melkebonden Inga (Arndís Hrönn Egilsdóttir) tar opp kampen mot Felleskjøpet, det lokale andelslaget som styrer både kjøp og salg for bøndene i området.
Inga mener de bedriver ren mafiavirksomhet ved å ta overbetalt for varer og tjenester, mens de holder melkeprisen nede og boikotter bønder som handler til fornuftige priser andre steder.
Hennes motstand blir møtt med en blanding av stillhet og raseri i bygda, men Inga er fast bestemt på å røske opp i det etablerte, selv om hun risikerer å miste den gjeldsbelagte gården.
Skaper nødvendig friksjon
«Melkekrigen» starter med en ekte kalvefødsel, som effektivt posisjonerer filmen i realismen. Handlingen fortelles mot et bakteppe av kumøkk og søle på en gård som er reist nærmest demonstrativt på en øde flekk mellom høye fjell.
Arndís Hrönn Egilsdóttir spiller en fortreffelig hovedrolle, der Inga må håndtere både en ny livssituasjon og utfordringene ved å drive en gård på egen hånd. Egilsdóttir overbeviser som en kvinne som slutter å bry seg om de mulige konsekvensene hennes handlinger kan få.
Dette blir hennes styrke og gjør Inga til en figur som skaper nødvendig og velkommen friksjon i historien, spesielt i scenene der hun møter andelslagets tilsynelatende rasjonelle og velmenende leder, Eyjólfur (Sigurður Sigurjónsson).
ANMELDELSE: «Stargirl» S01 er deilig teit og fengende superheltunderholdning
Sannsynlig handlingsforløp
Det er vanskelig å vite om skildringen av problematikken rundt andelslaget er reell eller ikke på Island, men det er mange andre sannferdige observasjoner i filmen.
Det handler om gårdbrukeres stadig trangere kår, krav til tilpasning og effektivitet og det økende gapet mellom inntekter og utgifter. Inga blir en god representant for de som har fått nok og våger å si imot.
«Melkekrigen» er ingen Hollywoodsk triumfhistorie, men velger heller et handlingsforløp som virker sannsynlig. Det er slett ikke uten verdi, selv om filmen kanskje kunne vært enda bedre med mer besk humor og syrlig systemkritikk.
