På kino: Regissør Mona J. Hoel imponerte med den sterke dogmefilmen «Når nettene blir lange» i 2000. Hennes nye film ble innspilt i 2006, men ble fullført først i fjor på grunn av langvarig sykdom. (Urpremieren skjedde på filmfestivalen Oslo Pix for ett år siden, men den får altså kinodistribusjon først nå.)
«Skal dere gå allerede?» følger kanskje ikke dogmereglene, men tilnærmer seg enkelte aspekter ved stilen. Et lavt budsjett og teknologiske begrensninger vises tydelig, men er virkemidler i seg selv for å oppnå det rå og energiske uttrykket.
Filmens figurer er slitere på hovedstadens skyggeside, og den fine historien formidler hva empati og tilfeldig godhet kan bety for vanskeligstilte. «Skal dere gå allerede?» er kanskje en liten film, men hjertet er stort.
ANMELDELSE: «Brahms’ Curse: The Boy II» sprer mild uhygge i pen innpakning
Må pusse opp leiligheten
Den unge jenta Elin (Nicole Madeleine) prøver å etablere seg på nytt etter en vanskelig periode.
Hun flytter inn i en sliten og stygg leilighet som faren har kjøpt, men han vil ikke ha så mye med datteren å gjøre og kommuniserer bare via irriterte telefonsamtaler, mens moren Iris (Kjersti Holmen) er opptatt med jobben som jordmor.
Derfor må Elin selv finne håndverkere som kan pusse opp leiligheten for en billig penge (filmens arbeidstittel var «Fra grønt til hvitt»), og leier inn Tromsø-væringen Raymond (Raymond Lorentzen) og svenske Mattias (Mattias Cantzler), som har hengt opp annonseplakater i nærområdet.
De er nye i Oslo og trenger penger, men ser snart at Elin har behov for enda mer hjelp og støtte enn å få veggene malt.
Snill og humørfylt
Hovedfiguren er en videreutvikling av Nicole Madeleines rolle i Hoels forrige spillefilm, «Salto, salmiakk og kaffe» fra 2004. «Salto, salmiakk og kaffe» fra 2004. «Skal dere gå allerede?» viser konsekvensene av Elins problematiske ungdomstid, som kulminerte i et væpnet ran.
Nå må hun klare seg selv, og i en annen film kunne man kanskje ha sett et handlingsforløp med to voksne menn som utnytter ei ung, godtroende jente uten sikkerhetsnett, men slik er det ikke her. I stedet ser Raymond og Mattias ut til å være oppriktig interessert i Elins ve og vel. Man kan nok argumentere for at de tar seg til rette i leiligheten hennes, men hensiktene er de beste, selv om metodene er ukonvensjonelle.
Noen sekvenser har kanskje naive trekk, men dette er først og fremst en snill og humørfylt skildring av mellommenneskelig empati, omsorg og samhandling. Filmen viser hvor stor betydning selv enkle gode gjerninger kan ha for de som trenger det mest. Det utdypes enda mer når Elin får en venninne i en danselærer (Cheila Steen) og hjelper en vanskeligstilt jente på gata (Aracelly Reinoso).
ANMELDELSE: Spike Lees «Da 5 Bloods» går rett til kjernen av Black Lives Matter
Skranglete i form og uttrykk
«Skal dere gå allerede?» er filmet av Mona J. Hoel selv, med et lite håndholdt DV-kamera som kanskje ikke gir det beste bildet på et kinolerret, men som trolig har gitt Hoel et stort kreativt spillerom. Produksjonen fremstår med et «lo-fi»-preg som i stor grad kler både figurene og det litt røffe miljøet historien utspilles i.
Skuespillet har en naturlighet som gir filmen et halvdokumentarisk preg, kanskje fordi noen av de sentrale skuespillerne er amatører, nemlig Raymond Lorentzen og Mattias Cantzler. De utdannet seg egentlig som kunstnere og ble undervist av Hoel på Nordland Kunst og Filmfagskole midt på 2000-tallet. Nicole Madeleine hadde skuespillererfaring fra før nevnte «Salto, salmiakk og kaffe», og det skapes en god relasjon mellom de tre figurene som virker ekte og troverdig.
«Skal dere gå allerede?» er kanskje uvanlig skranglete i form og uttrykk, men har sjarmerende trekk som gjør den til en positiv opplevelse som fortjener en plass på kinoprogrammet.
