På Netflix: «Fryktens by: New York mot mafiaen» burde vært litt av en dokumentar.

Den handler om det enorme fotfestet mafiaen hadde i USA, og spesielt New York, på 70- og 80-tallet, og hvordan FBI fant ut av mafiaens særdeles velorganiserte kriminalitet.

Her er det massevis av snadder om de fem store familiene og deres overhoder. Det fortelles om hvordan mafiaen hadde en finger med i nesten alle virksomheter, og Donald Trump blir nevnt når det snakkes om mafiaens rolle i byggingen av skyskraperne på Manhattan.

Dette materialet kunne enten blitt en tettpakket og spisset dokumentarfilm, eller det kunne blitt en grundig og analytisk dokumentarserie på ti episoder.

Men det Netflix her serverer, er tre timer med vassen «true crime»-grøt.

En enkel og overfladisk produksjon som er fornøyd med å fortelle historien gjennom selvfølgeligheter.

Serien er journalistisk svak, den er repeterende til det kjedsommelige og den er stappet med generisk fyllmasse av båndspoling, regnvåte gater og gamle menn filmet kvasipoetisk gjennom vindusglass.

ANMELDELSE: How to Sell Drugs Online (Fast) – en tysk liten serieskatt på Netflix

GODE KILDER, MEN…: Michael Franzese er en av dem som står fram og forteller om sin tid i mafiaen. Men det blir for overfladisk til å virkelig gi innsikt. Utfordret blir han heller ikke. Foto: Netflix
Gode arkivklipp, dårlig utnyttelse

Den store attraksjonen i «Fryktens by: New York mot mafiaen» er tilgangen på overvåkingsmaterialet, og spesielt avlyttingsmaterialet, som FBI samlet mot mafiaen på 80-tallet.

Denne tilgangen gir serien stor troverdighet, og det er fascinerende å kunne knagge historien om etterforskningen på faktiske bilder og lydopptak.

Men utenom denne indrefileten, er det lite som begeistrer.

Intervju med gamle skurker som Michael Franzese og Johnny Alite gir ekthet, men de evner ikke å gi dybde til historien. De to blir ikke utfordret, og deres anekdoter og betraktninger blir stort sett enkle bidrag til mytebyggingen rundt NY-mafiaen.

Intervju med sentrale FBI-agenter som John Joyce får virkelig frem hvor utfordrende det var å sette opp avlyttingen. Men på den fjerde – nesten identiske – fortellingen om mikrofoner som plasseres i telefoner, TV-apparat og bilradioer, er den fascinasjonen på merkbar retrett.

Den evinnelige spolingen i knitrende lydopptak som sirkler seg inn på viktige ord og beskjeder blir også et slitsomt virkemiddel. Det er fiffig at det er de faktiske agentene som i nåtid lytter på sine gamle bånd. Men å gjøre denne rekonstruerte lyttingen til et bærende element i serien, er hverken lyden eller fortellergrepet bra nok til.

Og den siste etappen, som følger rettsaken ledet av Rudy Giuliani, er et eneste langt gjesp. Her serveres vi en mitraljøse av intervjuklipp hvor et utall aktører sier aldeles opplagte ting om hvor spente de var på dommen og hvor viktig saken var.

Regissør Sam Hobkinson holder seg hele tiden i overflaten av denne historien, og han evner ikke å fenge med driv og god historieoppbygging.

Som dokumentar mangler serien de kritiske spørsmålene og den analytiske nysgjerrigheten som kunne brukt denne historien til å virkelig si noe vesentlig om organisert kriminalitet i USA, mafiaens historie og om betydningen for New York som by.

Denne mangelen på innsikt gjør «Fryktens by» til en lettvekter. En overraskende slapt fortalt lettvekter.

ANMELDELSE: The Outpost – Intens og usminket krigsfilm fra Afghanistan

MYE FYLLMASSE: Rekonstruksjoner av FBI-agenter som hører på gamle opptak er en viktig del av «Fryktens by». Men det blir etter hvert veldig ensformig og lite givende måte å fortelle historien på. Her høre agent John Joyce på egne gamle opptak. Foto: Netflix
Går for de enkleste løsningene

Produsentene er de samme som lagde den meget underholdende «Ikke kødd med katter» for Netflix i 2019. Og i kildetilgang og utseende er dette en prestisjedokumentar som i stor grad tilfredsstiller sjekklisten til et sultent «true crime»-publikum.

Men allerede ved bruken av hitlåten «Disco Inferno» for å tonesette en generisk montasje av «New York på slutten av 70-tallet», skjønner vi at dette er en serie som gjerne går for de enkle løsningene.

De dramatiserte rekonstruksjonene smaker 90-talls-TV – den spenningsskapende synthpulsen inkludert.

Det florerer av opplagte sitat på nivå med «Hvis du ikke samarbeidet med mafiaen, kunne du bli drept».

Og serien ender med et nesten parodisk klimaks, da en intens kryssklipping mellom en tikkende veggklokke og nærbilder av det som skal være juryens øyne overdramatiserer rettsakens dom.

Arkivklippene, noen av anekdotene og det historiske er såpass interessant at det er litt givende å se «Fryktens by: New York mot mafiaen» bare for informasjonen som kommer frem.

Men dette er ikke dokumentaren denne historien fortjener.

«Fryktens by: New York mot mafiaen» har premiere på Netflix 22.07.

Om SERIEN

Fryktens by: New York mot mafiaen
  • Fryktens by: New York mot mafiaen
  • Slippdato: 22.07.2020
  • Sesong: 1
  • Regi: Sam Hobkinson
  • Utgiver: Netflix
  • Originaltittel: Fear City: New York vs the Mafia
  • Aldersgrense: 16 år
  • Sjanger: Dokumentar, Historisk, Krim, TV-Serie