På kino: «Knerten og sjøormen» er en sommerlig og koselig barnefilm som kombinerer ferienostalgi, godlynt monstermytologi og et dagsaktuelt miljøbudskap.
100-årsjubileumet for Anne-Cath. Vestly feires her med en kinofilm som tar vare på kvalitetene i Knerten-forfatterens lune, nære og samfunnsbevisste bokverden. Samtidig som den nyskrevne historien har nok oppfinnsomhet og tidløs gjenkjennelighet til at den ikke oppleves utdatert eller kjedelig.
Filmens store glede er de to unge skuespillerne Filip Mathias Eide (Lillebror) og Mia Ålvik (Eddy), som begeistrer og sjarmerer i filmens hovedroller.
De to stråler av oppriktig ferieglede, og de formidler naturlig også når indre usikkerheter og vanskelige samtaler spilles ut på det store lerret.
ANMELDELSE: Weathering With You – Nydelig og stemningsfull animasjonsfilm
Svømmetimer og sjøormer
Lillebror og Knerten (Scott Maurstad) skal tilbringe ferien på Sommerøya, og målet er enkelt: Lillebror (7 år) skal lære å svømme, og de to bestevennene skal ha tidenes beste sommer.
Men det er skjær i den sjøen. For det første er det rapportert glefsende sjøorm i nærheten. Og for det andre er hyttenaboen den kule og verdensvante Eddy (8 år) – og hun lurer på hvorfor Lillebror snakker med en kvist.
«Knerten og sjøormen» har ikke den mest spennende og fartsfylte historien, men den veksler naturlig mellom svømmetimer, sjøormjakt og bestevennproblemer.
I denne miksen er sjøormeksperten Blegen, spilt av Espen P. A. Lervaag, et morsomt bekjentskap for både store og små – han gir energi og litt sårt tiltrengt fjas til denne ellers ganske tradisjonelle barnefilmen.
Espen P. A. Lervaag er i sitt ess i denne rollen, og hans naturlige lag med det eksentriske og det uventede kommer virkelig til sin rett i dette ekspedisjonslandskapet.
ANMELDELSE: Normal People – Bergtar fra første stund
Mye humør i detaljene
I alt fra bærbare platespillere til kompliserte fluktstoler er det tydelig at gjengen bak «Knerten og sjøormen» har tatt seg flid med å gi filmen et helhetlig slør av 60-nostalgi.
Det gir historien en deilig tidløs feriesmak, uten at begivenhetene føles satt til gamle dager.
Dette kledelige retroutrykket forsterkes av en fiffig bruk av analoge måleinstrumenter og steampunk-inspirerte løsninger i oppfinnelsene til sjøormforsker Blegen. Det er en lekenhet i detaljer og uttrykk som gleder, og som gir «Knerten og sjøormen» rikelig med særpreg og minneverdige motiver.
Kreative maskiner er akkompagnert av et lekent lydspor som fyller ut fantasirikdommen på ypperlig vis. Musikken er også frisk. Og avslutningslåten, framført av Silya Nymoen (Peggy Pop), har et refreng som lett fester seg i fremre nynnekammer.
ANMELDELSE: Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga – Fjollete, men underholdende
Filmen får ikke maksimalt ut av et spenningssøkende, og i utgangspunktet godt tenkt, visuelt grep i fremstillingen av den eventuelle sjøormen. Og det er ikke til å komme fra at jeg for andre Knerten-film på rad savner mer Knerten.
Scott Maurstad (som tar over stafettpinnen fra Aksel Hennie) gjør bunnsolid stemmeskuespill, men den lille kvisten med tittelrollen får ikke så veldig mye å spille på i denne femte Knerten-filmen.
Og når jeg først pirker, så synes jeg også filmen blir vel mild i et par kryssklippede spenningsoppbygginger. Og det ligger et uforløst element rundt Eddys familiesituasjon som plantes smart og med en sår klangbunn, men som ikke blir høstet til full effekt.
Så er det heldigvis ikke en pirkete filmanmelder som skal være følge på en eventuell kinotur.
Dette er en film laget for barn, og dette er en film som gir masse deilig fjas, lune vennskapsbetraktninger, eventyrlyst og sommeridyll for de minste.
