PÅ KINO: Om du trodde at Charles Dickens var utgått på dato, må du tro om igjen. Den britiske regissøren Armando Iannucci har nemlig begått en forfriskende oppdatert filmatisering av forfatterens delvis selvbiografiske roman fra 1850 (full tittel: «The Personal History, Adventures, Experience and Observation of David Copperfield the Younger of Blunderstone Rookery (Which He Never Meant to Publish on Any Account)».
«David Copperfields personlige historie» foregår riktignok i den samme tidsepoken, men skildrer fattigdom, undertrykkelse og klasseskiller sett gjennom 2020-briller.
Dev Patel («Slumdog Millionaire», «The Best Exotic Marigold Hotel») spiller en sjarmerende og energisk hovedrolle som skaper et stort og hjertelig engasjement for tittelfigurens indre og ytre reise.
Patels sterke prestasjon er bare en av flere grunner til at «David Copperfields personlige historie» er nok en humoristisk fulltreffer fra Armando Iannucci, der alvoret som vanlig vaker rett under overflaten.
ANMELDELSE: «The Boys» S02 er blodig, brutalt og bra!
Viser Copperfields dannelsesreise
Filmen har en episodisk struktur, som samlet viser David Copperfields dannelsesreise og inspirasjonen til hans forfatterskap. Det starter med glimt fra hans ulykkelige barndom med et vanskelig forhold til stefaren Murdstone (Darren Boyd) og hans søster Jane (Gwendoline Christie).
Så kommer kapitler fra den vanskelige tiden på kostskole, hardt barnearbeid på fabrikk i London, nye muligheter i advokatfirmaet Spenlow og Jorkins og den første forelskelsen med Dora Spenlow (Morfydd Clark).
Et rikt persongalleri inkluderer ellers blant andre tanten Betsy Trotwood (Tilda Swinton), hennes eksentriske leieboer Mr. Dick (Hugh Laurie), den kjekke studiekameraten Steerforth (Aneurin Barnard), den sleipe, men sjarmerende opportunisten Micawber (Peter Capaldi), den festlige husholdersken Peggotty (Daisy May Cooper) og den snikende klasseklatreren Uriah Heep (Ben Whishaw).
Leker med regler og konvensjoner
Allerede i den friske starten signaliseres det at vi skal bli fortalt en forrykende teatralsk historie som går nærmest respektløst til verks. Den litterære klassikeren formidles nemlig flott og fargerikt med et lekende filmspråk.
Den innledes som en slags teaterforestilling, før den går over til et mer vanlig filmformat, men med flere lekre overganger og kulisseskift. Iannucci leker også forbilledlig med sjangerens regler og konvensjoner, blant annet når det gjelder rollebesetningen.
Persongalleriet gestaltes av skuespillere av ulikt etnisk opphav, uten å ta plagsomme hensyn til demografien i 1800-tallets Storbritannia. Derfor kan indisk-ættede Dev Patel skinne i hovedrollen, svarte kan spille rikfolk med hvitt tjenerskap, og det kan forekomme ulik etnisitet innad i familier.
Det snur opp ned på tradisjonelle skildringer og skaper interessante kontraster som røsker opp i fastlåste oppfatninger og tankesett. Disse valgene skaper en spenstig dynamikk som gir filmen en egen nerve, siden man ser gamle klasseskiller fra nye synsvinkler.
ANMELDELSE: Christopher Nolans «Tenet» er best når det smeller
Skarpt og vittig manus
«David Copperfields personlige historie» holder seg tro mot den gjennomgående tematikken i Charles Dickens’ roman, men fornyer den med frisk og frekk satire. Dette har vist seg å være Armando Iannuccis spesialitet i serier som «The Thick of It» og «Veep», samt filmer som «In The Loop» og «The Death of Stalin».
Ikke bare har han oppdatert Dickens med et skarpt og vittig manus (sammen med sin mangeårige samarbeidspartner Simon Blackwell), han har hentet inn et imponerende ensemble av ypperste kvalitet, som tolker de intrikate nyansene mellom Iannuccis humor og alvor på glimrende vis.
Dickens ville 1800-tallets fordommer og urettferdigheter til livs med sin roman, og Iannuccis film viser at noen av feltene fremdeles er problematiske. «David Copperfields personlige historie» er derfor både tidløs og brennaktuell.
