PÅ TV 2 og SUMO: Familiehygge, forsoning og forviklinger står sentralt i TV 2s nye komiserie «Farfar».
Alle Sven Nordin-fans kan glede seg til å møte Johnny, en farfar som spiller på mye av den samme rufsete og naive sjarmen som gjorde Nils til en favoritt i «Mot i brøstet».
Den gamle hurraguttens inntog i kjellerstua til sin forsømte sønns kjernefamilie, er et godt utgangspunkt for såre oppgjør og situasjonskomikk i kontrasten mellom det uansvarlige og det i overkant pedagogiske.
Dette potensialet blir dessverre aldri helt forløst i seriens første sesong. Det skyldes i stor grad et lite nysgjerrig manus som holder seg tett til sjangerens formeloppskrift og ser seg fornøyd med å plukke enkle humorpoeng.
Her serveres store porsjoner av opplagte gnisninger og skråblikk fra barnefamiliens hverdagsliv.
Det gjør at «Farfar» ikke blir særlig mer enn et velspilt påfyll kokt på den samme kraften som har gitt oss «Aldri voksen», «Side om side» og «Neste sommer».
ANMELDELSE: The Boys S02 – Rett og slett dritbra
En farfar til besvær
Steinar (Ole Christoffer Ertvaag) og Mari (Janne Formoe) bor sammen i et velfrisert nabolag sammen med sine tre barn.
En ganske så striglet og økonomisk trygg tilværelse som får testet både reglement, tålmodighet og plassbehov da Steinars far Johnny (Sven Nordin) dukker opp.
Han er nylig kastet ut av sin kjæreste i Danmark, og er utstyrt med nok avslappet livsholdning til å terge på seg gråstein.
Sårene fra barndommen er godt synlige i relasjonen mellom Steinar og Johnny, og i seriens beste stunder er det denne jakten på forsoning og tapt oppvekst som gir hjerte til komedien. Men jevnt over er ikke ambisjonene større enn at vi raskt vender tilbake til lettbente frustrasjoner rundt trusevask, fiskemiddager og McDonalds-jubel.
Regissør Line Fougner Christensen («Best før») skaper enkle og tydelige miljøskildringer, enten det er på pub, i barnehage eller i den etter hvert generiske norske komiserieforstaden.
Så er det noen dialogscener hvor klippingen ikke sitter 100% i overgangene. Og til tross for at vi er vant med svært skiftende vær i Norge, så kan det lugge hos noen at det regner på fotballkampen samtidig som sola skinner i barnebursdagen noen kilometer unna.
ANMELDELSE: Tenet – et skikkelig show
Treffer godt med skuespillerne
«Farfar» er bortskjemt med dyktige skuespillere som klarer å løfte ut det beste fra et middels morsomt manus.
Ole Christoffer Ertvaag er ganske så treffsikker i sin oppdatering av den fornuftige familiefaren til en sous vide-irriterende og surdeigbakende matnerd. Og Evelina Bertelsen er et funn som den veslevoksne datteren Mille.
Janne Formoe kan rollefiguren som kvikk, lun og litt hverdagskynisk mor til fingertuppene.
En forslitt sekvens hvor hun må nyte sin rødvin og sjokolade i smug for familien, kunne fort blitt et forutsigbart gjesp. Men Formoe gjør det humreverdig med sin timing, mimikk og utstråling.
Sven Nordin er en stjerne på TV-skjermen, og det er han som står for «Farfars» beste øyeblikk.
Den erfarne skuespilleren har et register som uanstrengt tåler spennet mellom det rent fjollete og det mer nedpå og familienære. Og «Far og sønn»-kjemien mellom Nordin og Ertvaag vokser seg bedre og bedre for hver episode.
Johnny er også en rollefigur som besitter mange kvaliteter Nordin har gjort til signaturtrekk på norsk TV. Det gir gjensynsgleden en ekstra dimensjon.
Spesielt for «Mot i brøstet»-generasjonen er det en bonus å se Sven Nordin håndtere seigmenn på TV-skjermen igjen. Litt «mip mip» blir det også på bestefar.
«Farfar» har premiere på TV 2 og TV 2 Sumo lørdag 12. september. De to første episodene slippes på premieredagen. Anmeldelsen er basert på alle 10 episodene.
