På HBO Nordic: Med «We Are Who We Are» får den italienske filmskaperen Luca Guadagnino sin debut som serieskaper.
Guadgnino, kjent for filmer som «Call Me By Your Name» og «Suspiria», har tatt med seg sin særegne visuelle stil til TV-ruta og laget et virtuost og levende drama om identitet, seksualitet og ungdommelig følelsesliv.
Her kan man la seg oppsluke av observerende blikk, dvelende tablåer og en solbrent italiensk atmosfære, men for noen vil nok Guadagninos rolige fortellertempo bli for tregt i serieformatet.
Anmeldelse: «Call Me By Your Name» – Vart og vakkert om gryende kjærlighet
Et lite stykke USA i Italia
Miniserien på åtte episoder er satt til en amerikansk militærbase utenfor Venezia. Året er 2016, sommeren før Donald Trump går seirende ut av valget.
Chloë Sevigny spiller Sarah, som har tatt med seg kone og barn til Italia for å tiltre som kommanderende oberst for basen, noe den fjorten år gamle sønnen Fraser er misfornøyd med. Livet i New York var jo perfekt.
De flytter inn i nabohuset til en annen militærfamilie. Kid Cudi spiller Richard, den autoritære faren til Caitlin, som Fraser etter hvert blir kjent med.
Uanstrengt hovedrolle
Outsider med angst, pubisbart og baggy, leopardmønstrede shorts – Jack Dylan Grazer («It», «Shazam!») spiller Fraser med en uanstrengt innlevelse som vil få deg til å glemme at du noensinne har sett ham i andre roller.
Han er en fyr med emosjonelle problemer og et konfliktfylt forhold til sin egen mor, som av og til får et voldelig utløp. Samtidig kan han være en omtenksom person med en genuin interesse for å lære mer om menneskene rundt seg.
Første episode følger Fraser mens han utforsker sitt nye univers. Med musikk på øret løper han rundt på den nye skolen, spionerer på sine medelever, og knipser noen bilder av Caitlin som deklamerer et dikt i timen, før han etter skoletid henger seg på en ungdomsgjeng som stikker til stranda.
Les også: 14 serier vi gleder oss til i høst
Et strålende ensemble
I andre episode begynner dagen på nytt og vi ser det samme tidsforløpet fra Caitlins perspektiv. Det som ved første øyekast så ut til å være en sorgløs og populær jente, viser seg å være en person usikker på egen identitet.
Castingansvarlige Stella Savino og Carmen Cuba har gjort et funn med skuespillerdebutant Jordan Kristine Seamón. Hun er rett og slett bare Caitlin. Eller Harper da, som hun kaller seg når hun stjeler farens klær og gjemmer det lange håret opp i en caps.
Når rollefigurene og tidslinjene kommer sammen i tredje episode begynner en ny vennegjeng å ta form, hvor Savino og Cuba har satt sammen et glitrende ensemble av unge skuespillere.
Man legger spesielt merke til Fransesca Scorsese (ja, det er datteren), i rollen som den sprudlende og ertende, men også omsorgsfulle Britney. Hun stjeler hver scene hun er med i med en tilstedeværelse og sjarm som lyser gjennom skjermen.
Tregt fortellertempo
Det ser ut til at Guadagnino har fått full kunstnerisk frihet i produksjonen av «We Are Who We Are». Det gjør at alle som elsker filmene hans vil få stor glede av serien.
Samtidig har de frie tøylene, og serieformatets boltreplass, ført til et fortellertempo som nok vil bli for treigt for noen seere.
Hver episode har en struktur og oppbygning som fungerer som en TV-serieepisode, men første halvdel av serien bærer likevel et preg av å være en veldig lang film.
Nært og vakkert
Men Luca Guadagnino er en mester i å skildre følelseslivet til mennesker i en brytningstid i livet, og sammen med manusforfatter Sean Conway og sine co-serieskapere, har han laget en universell fortelling som utforsker mange sider ved det å finne seg selv.
Seksualitet, legning, vennskap, kjærlighet, «We Are Who We Are» gransker gledene og sorgene ved å være tenåring på nært, fint og tidvis kaotisk og sjokkerende vis.
Som regissør bruker Guadagnino alle grep han er kjent for som filmskaper, for å skildre og understreke stemninger og underliggende spenning.
Sammen med svenske Fredrik Wenzel («The Square», «Turist»), som har foto på de fire episodene, skaper han en visuell stil som gjør at det er lett å fortape seg i ansiktsuttrykk og små detaljer i bildet.
Et statisk utsnitt rollefigurene beveger seg inn og ut av, dvelende nærbilder av fjes som observerer noe. Gjennom et fokus på betrakteren, snarere enn det som blir betraktet legger Guadagnino et stort ansvar på de unge skuespillerne, en utfordring samtlige klarer å leve opp til.
Med et nydelig lydspor, av både originalmusikk fra Devonté Hynes og nøye utvalgt popmusikk, på toppen av det hele, så blir «We Are Who We Are» en vakker serieopplevelse.
