På kino: Det stilles automatisk forventninger til en film som gjenforener stjernelaget bak fantastiske «Jakten» fra 2012, nemlig regissør Thomas Vinterberg og skuespillerne Mads Mikkelsen, Thomas Bo Larsen og Lars Ranthe.
Heldigvis innfris forventningene, for «Et glass til» viser seg å være en «dramedie» som er både morsom, trist og alt som finnes mellom ytterpunktene. Tematikken er like komisk som den er problematisk, nemlig vårt forhold til alkohol og hvordan rusen påvirker vår oppførsel på godt og vondt.
Filmen er preget av skuespill av høy kvalitet i alle roller, mens manuset, skrevet av regissøren selv sammen med Tobias Lindholm, har både skarp dialog og smarte vinklinger. Vinterberg veksler vellykket mellom tull og alvor på en måte som gjør «Et glass til» både underholdende og foruroligende på samme tid.
ANMELDELSE: «Kadaver» er stilsikker skrekk med middelmådig manus
Tester norsk alkohol-teori
Utgangspunktet er den norske psykiateren Finn Skårderuds teori om at mennesket er født med en halv promille for lite i blodet.
Lærerne Martin (Mads Mikkelsen), Tommy (Thomas Bo Larsen), Nikolaj (Magnus Millang) og Peter (Lars Ranthe) bestemmer seg for å teste teorien på jobb.
De sliter nemlig med både motivasjonen og forbindelsen til sine elever, og oppdager at litt promille hjelper på begge deler.
Den innledende suksessen gjør at de stadig flytter promillegrensen, men det skal vise seg å få uheldige konsekvenser for både jobben og privatlivet.
Forandrer sine personligheter
Det er lett å sette seg inn i lærernes tankegang, selv om de færreste av oss ville testet teorien i praksis. Litt promille gjør jo at de fleste føler seg løsere, ledigere, modigere, morsommere og mindre forknytte.
Derfor har filmen en viss gjenkjennelseseffekt når lærerne gradvis forandrer sine personligheter, tilsynelatende til det bedre. Skuespillerne er nemlig flinke til å etablere sine figurer som trøtte, leie og desillusjonerte, slik at vi godt merker den positive utviklingen de har i de innledende rusforsøkene.
Vi ser også hvordan Mads Mikkelsens hovedperson tør opp i forholdet til den svenske kona Anika (Maria Bonnevie), der ekteskapet har kjølnet og kjørt seg fast i hverdagsutfordringer og rutiner.
Referansene til Skårderud og Bonnevies fine birolle er for øvrig ikke filmens eneste norske innslag. Den er også fortreffelig filmet av Sturla Brandt Grøvlen og klippet av norsk-danske Anne Østerud (sammen med Janus Billeskov Jansen).
ANMELDELSE: «Familien Bigfoot» er altfor glad i gjenbruk
Både en feiring og en advarsel
Thomas Vinterberg provoserer ofte med sine filmer, som i «Festen» og «Jakten». Hovedfigurenes nonchalante forhold til alkohol kan ha samme effekt i «Et glass til», selv om filmens tone er lysere og lettere.
Handlingen har nok en utvikling som gir den mørkere drag, med tydelige skildringer av overforbrukets konsekvenser, men avrundes på en lystig måte som kan tolkes på flere vis. Enten konkluderes det med at alkohol er topp, og at man bare må tolerere noen alvorlige konsekvenser, eller at figurenes promilleforsøk faktisk kan føre dem inn i fortapelsen.
«Et glass til» diskuterer vårt forhold til alkohol på en måte som fremstår både som en feiring og en advarsel. Den moraliserer ikke, men tvinger seeren til å vurdere egne holdninger, slik alle gode filmer gjør.
Det er lett å forstå hvorfor dette er en av danskenes Oscar-kandidater, «shortlistet» sammen med «En helt alminnelig familie» og «Shorta».
