PÅ KINO 8. JANUAR: «Pjokken i flokken» er et mildt, kommersielt striglet og lettbent eventyr med humørfylt slapstick og et fargerikt potegalleri.
Filmen er basert på Jayne Lyons barnebok med samme navn fra 2009, og det er noen fnugg av opprørsk originalitet å finne i premisset om en ung varulv som blir til en rosahåret puddel ved fullmånen.
Men det er ikke til å komme unna at filmversjonen av denne ulvefiksjonen, som heter «100% Wolf» på originalspråket, fremstår som minst 80% «basert på andre animasjonsfilmer».
Vi serveres en enkel varulvhistorie hvor plott, scener og figurer er krydret med store doser Disney. Her er noen klyper «101 dalmatinere», en dash «Aristokattene», et dryss av «Lady og landstrykeren» og rikelig med «Løvenes konge».
ANMELDELSE: Sjel – Modent, musikalsk og underholdende
En varulvs drøm går i hundene
Spenningen er stor da Freddy, på sin 13. årsdag, skal ta steget opp som lederen for byens varulvflokk. Skuffelsen er større, da flokken oppdager at den unge gutten blir til en liten puddel med rosa hår under fullmånelyset.
En familietragedie, en magisk månestein, en usympatisk onkel og en rabiat iskremselger står ellers sentralt for handlingen i «Pjokken i flokken».
Som til tross for en spenstig ingrediensliste, stort sett følger en velkjent og småkjedelig manusoppskrift.
Regissør Alexs Stadermann («Bien Maja»-filmene) kan sitt fag, og han hever historien med flere filmspråklige krumspring som i klipp og animert mimikk blant annet løfter enkle rumpevitser til det kniseverdige.
Det er lett å henge med på følelser og farer i dette eventyret. Alex Stadermann har en tydelig og barnevennlig strek, og de norske stemmene er kvikke og uttrykksfulle.
ANMELDELSE: Pinocchio – Visuelt slående eventyr
Mager mytologi
Mitt største savn i denne eventyrverdenen, er at vi aldri kommer under pelsen på mytologien rundt familien Lupin og varulvverdenen.
Vi får vite akkurat nok om fiender, transformering og bekjempelsesmetoder til at handlingen glir greit, men dette er et magert bein når det kommer til eventyrfølelse, nysgjerrighet og interessante svar på hvem, hva og hvorfor.
Det gjør at verken helter, skurker eller magiske steiner blir mer enn plottfyll for å drive en søt og trygg historie frem til sitt opplagte endested.
Som lekegrind for kostelige kjæledyrobservasjoner, familievennlige actionoppgjør og et par helsprø og herlige biroller, er dette helt ok popkornunderholdning for den filmglade barnefamilien.
Men under den glatte overflaten, er det lite å hente.
«Pjokken i flokken» har premiere på kino den 8. januar. Anmeldelsen er basert på versjonen med norske stemmer.
