PÅ KINO 5. FEBRUAR 2021: Det er rimelig å anta at de fleste tar hørselen for gitt. Denne kloke og vakre filmen viser hvordan det påvirker en person å miste den.
Regidebutant Darius Marder skildrer det opplagt tragiske i å miste hørselen, men også de nye mulighetene det kan gi, med et flott manus som han har skrevet sammen med sin bror Abraham Marder og co-produsent Derek Cianfrance («Blue Valentine», «The Place Beyond the Pines»).
«Sound of Metal» er sterk i sine skildringer, uten å ty til verken overspill eller overdreven dramatikk. Dette er et høyst menneskelig drama med dype personkarakteristikker fra flotte skuespillere.
Spesielt Riz Ahmed er mesterlig i en krevende hovedrolle som spenner over hele følelsesregisteret, fra ekstrem aggresjon til stille kontemplasjon. Det gjør «Sound of Metal» til en rørende og engasjerende film, der den største dramatikken foregår i stillhet.
ANMELDELSE: «The Lady and the Dale» er et spinnvilt stykke amerikansk bilhistorie
Mister plutselig hørselen
Ruben (Riz Ahmed) og Lou (Olivia Cooke) reiser rundt i USA i en gammel bobil og spiller undergrunnsmetal som duoen Blackgammon, hun på gitar og vokal, han på trommer.
Den smarte introduksjonen av paret gjør at man fornemmer at begge bærer på mye bagasje. Ruben har tatoveringer som «Please Kill Me» og «Scumbag», og Lou har spor etter fersk selvskading på armen, men de har åpenbart funnet en måte å overleve på gjennom hverandre.
Alt dette blir satt på spill når Ruben plutselig mister mesteparten av hørselen før en konsert. Med ett er musikerkarrieren over, det som i mange år har bundet dem sammen. Duoens manager finner et sted der Ruben kan få hjelp, et døvesamfunn ledet av Joe (Paul Raci). Han går i gang med å forberede Ruben til et liv som døv, mens Lou må reise videre.
Riz Ahmeds fenomenale skuespill viser tydelig hvordan Ruben går igjennom stadier som kanskje er vanlige for personer i hans situasjon. Det starter med frykt, raseri og fornektelse, før han gradvis ser ut til å forsone seg med livsendringen.
Olivia Cooke er også knallgod som Lou, og det er lett å lese smerten i øynene hennes når hun innser at hun faktisk må forlate Ruben for å kunne hjelpe ham.
Samspillet mellom Riz Ahmed og Paul Raci har også flere vakre øyeblikk. Raci er ukjent for meg fra før, men er en åpenbaring i en betydelig birolle. Vi ser tydelig hvordan Joe utviser imponerende tålmodighet i møte med Rubens frustrasjon, trolig fordi han har vært i nøyaktig samme situasjon selv.
ANMELDELSE: «The Dig» er en fin film som er lett å like
Lydsporet brukes effektivt
På dette tidspunktet har filmen for lengst gjort det klart hvor avhengige Ruben og Lou er av hverandre, og at Ruben er villig til å gå langt for å få en slags hørsel tilbake, slik at de skal komme sammen igjen og alt skal bli som før. Det gjør inntrykk, fordi det virker åpenbart at Rubens mål er urealistisk.
Filmen bruker lydsporet svært effektivt til å beskrive hans desorienterte forvirring. Her kunne regissør Marder valgt å kjøre løpet fullt ut, og la mesteparten av filmen foregå i total stillhet, men det er mulig det ville ha fremmedgjort store deler av publikum.
I stedet får hørende kinogjengere noen tolkninger av hvordan lydbildet arter seg for Ruben, både hva han hører og aller viktigst, det han ikke hører.
ANMELDELSE: Justin Timberlake gjør sin hittil beste filmrolle i «Palmer»
Det må understrekes hvor viktig Riz Ahmeds rolleprestasjon er for filmen, der han gestalter Ruben med hudløs innlevelse og et kraftfullt uttrykk.
Den britiske skuespilleren har hatt mindre roller i blant annet «Nightcrawler», «Jason Bourne», «Rouge One: A Star Wars Story» og «Venom», men hovedrollene i hans to siste filmer, «Mogul Mowgli» og denne, viser virkelig hvilket stort talent han innehar. Begge handler pussig nok om musikere som får karrieren ødelagt av helseproblemer, og begge har sympatiske Riz Ahmed i fyr og flamme.
«Sound of Metal» har ingen tilgjorte konflikter og konfrontasjoner, men skaper dramatikk gjennom det naturlige, sannsynlige og troverdige.
Det eneste som ikke klaffer helt, er et sent innhopp fra den franske skuespilleren Mathieu Amalric, ikke fordi han spiller dårlig, men fordi manuset er litt utydelig på hvorfor figuren hans er nødvendig for historien.
Ruben og Lous respektive forhistorier burde også vært utbrodert nærmere for å gi oss en dypere forståelse for hvem de er og valgene de gjør. Dette er likevel små innvendinger, og ellers er «Sound of Metal» hjerteskjærende god.
