PÅ KINO 5. MARS 2021: Denne danske filmen går rett inn i et eksplosivt minefelt, nemlig sterke motsetninger mellom politi og innvandrerungdom i parallelsamfunn med såkalte «no-go-soner».
Dette er riktignok en sjangerdrevet thriller med tilskrudd dramatikk og overdrevne virkemidler, men den tar utgangspunkt i virkelige spenninger mellom de som skal overholde loven og de som opplever politiet som de største skurkene.
«Shorta» moraliserer ingenting, men beveger seg i mørke gråsoner med tvilsomt tankegods og kriminelle handlinger på begge fronter.
Manuset inneholder noen elementer som strekker troverdigheten litt for langt, men regissørene Frederik Louis Hviid og Anders Ølholm skaper en nerve og intensitet som aldri slipper taket og gjør «Shorta» både spennende og engasjerende.
ANMELDELSE: «Mord blant mormonene» er besnærende «true crime»-underholdning
Angripes i farlig bydel
«Shorta» er et arabisk ord for «politi», ifølge en innledende tekst. Politimennene Mike (Jacob Lohmann) og Jens (Simon Sears) er på oppdrag i en innvandrerdominert bydel når nyheten sprekker om at tenåringen Talib er død etter en pågripelse.
Plutselig angripes de av rasende innvandrerungdom, politibilen settes ut av spill, og de må kjempe seg fremover til fots for å komme seg ut av bydelen, samtidig som de må ta med seg den unge arrestanten Amos (Tarek Zayat).
«Shorta» kan minne om andre gode filmer som for eksempel «Judgment Night», «Trespass» og «16 Blocks», med hovedfigurer fanget i et ugjestmildt bymiljø det viser seg å være både farlig og vanskelig å unnslippe fra.
Man ser også paralleller til kjente «good cop, bad cop»-filmer som «Cop Land», «Training Day» og «Dark Blue», og «Shorta» tåler sammenligningen ganske godt.
Spiller overbevisende
Filmen trekker opp interessante forskjeller mellom de to politimennene, der Mike skildres som renspikka rasist, mens den mer rettvise Jens kanskje vet mer om omstendighetene rundt Talibs død enn han vil si.
Både Jacob Lohmann og Simon Sears spiller overbevisende i sine krevende roller, og makter å gi figurene både positive og negative kvaliteter.
Samtidig ser vi hvordan Mike og Jens påvirkes av kontakten med Amos, sympatisk spilt av Tarek Zayat. Politimennene behandler ham som kriminell, mens han på sin side har en nærmest resignert holdning i møte med deres åpenbare fordommer mot ham.
«Shorta» viser effektivt splittelsen mellom «dem» og «oss», og sinnet og aggresjonen som kan ligge latent i fattige innvandrermiljøer som føler de er segregert og usynliggjort fra storsamfunnet.
ANMELDELSE: «Raya og den siste dragen» er et vakkert og spennende animasjonseventyr
Skildrer moralsk grums
Filmen har noen elementer som svekker troverdigheten, som hvordan Mike og Jens velger å gå rett gjennom bydelen når et kart ser ut til å vise at startpunktet deres ligger i ytterkanten av den. Mike har også et møte med Amos sin familie underveis som er et altfor utrolig sammentreff.
«Shorta» er likevel en god og spennende thriller, som får mye ut av forvirringen og paranoiaen som slår inn når Mike og Jens forstår rekkevidden av situasjonen de er i. Filmen er også god på å skildre det moralske grumset på begge sider, som aldri blir rettferdiggjort, men forklart på en måte gjør at man kan forstå konflikten.
Ikke alle hendelsene i «Shorta» har nødvendigvis rot i virkeligheten, men filmen skaper god og tankevekkende spenning rundt gnisningene og utfordringene i et samfunn i kraftig demografisk utvikling.
