PÅ HBO NORDIC TORSDAG 18. MARS 2021: I 2017 valgte regissør Zack Snyder å forlate innspillingen av «Justice League» på grunn av en familietragedie. Joss Whedon tok over og gjorde store endringer, men resultatet fikk laber mottagelse, både blant publikum og kritikere (jeg ga filmen terningkast 3).
Tilhengere la et kraftig press på filmselskapet Warner Bros, som til slutt gikk med på å la Snyder fullføre sin egen versjon med en ekstra prislapp på 70 millioner dollar, i tillegg til de opprinnelige 300. Og HVILKEN versjon det er!
Snyder har aldri vært kjent som en spesielt subtil filmskaper, men dette er definitivt hans mest overdådige og bombastiske overflødighet-ekstravaganse til nå.
Hvis du kan se for deg den minste, stilleste og enkleste sort-hvitt-filmen som det er mulig å lage, så er dette den komplett rake motsetningen! Noen kan nok synes at dette er altfor mye av det gode, men for min del kan «for mye» aldri bli nok, når Snyder hamrer løs med sin filmatiske stormannsgalskap.
LES: Superheltfilmen som fikk sin revansj
Dyrker fargerik tegneserie-estetikk
«Zack Snyder’s Justice League» er hele fire timer lang, men ikke et sekund av den er kjedelig eller langtekkelig. Den er til gjengjeld ekstremt overdreven i n’te potens! Dette er nemlig en vanvittig kanonade av stilistisk visualitet fra start til slutt i en superheltfilm som dyrker fargerik tegneserie-estetikk ned til hver minste detalj.
Filmen presenteres riktignok i det smale formatet 1,33:1, som gir sorte felter på hver side på flatskjermen. Dette skyldes at «Justice League» opprinnelig ble filmet for IMAX-kinoer, men man blir fort vant til det uvanlige og litt gammeldagse formatet.
Dette er også det eneste som kan kalles «smalt» ved filmen. Den lange spilletiden gjør at historien er mye rikere, fyller ut figurene, klargjør deres motivasjoner og forhold til hverandre grundigere, og belyser hva som egentlig står på spill i langt større grad.
Persongalleriet og DC-universet har derfor mer tyngde enn før, og for fansen er dette er våt drøm som ettertrykkelig går i oppfyllelse.
https://www.youtube.com/watch?v=vM-Bja2Gy04
Grunnhistorien er den samme som i den halvparten så lange Whedon-versjonen: Batman (Ben Affleck) forsøker å samle en gjeng superhelter når verden trues av dommedagsfiguren Steppenwolf (Ciarán Hinds).
Han er på jakt etter tre såkalte moderbokser som ble gjemt for lenge siden av henholdsvis amasonene, atlantianerne og menneskene, fordi de kan ødelegge jorda hvis de blir forent.
Nå søker Batman hjelp fra Wonder Woman (Gal Gadot), Aquaman (Jason Momoa), The Flash (Ezra Miller) og Cyborg (Ray Fisher) for å nedkjempe Steppenwolf. Han kunne også hatt god bruk for Superman (Henry Cavill), men det blir en større utfordring, siden han er død.
ANMELDELSE: Dokumentarfilmen «Uten filter» speiler ung norsk virkelighet
Filmens egentlige hjerte
Man vil altså kjenne igjen hovedtrekkene fra den opprinnelige «Justice League»-filmen, men den dobbelt så lange Snyder-versjonen gir altså både figurene og historien mer armslag og pusterom.
Det betyr ikke at handlingen går stille i dørene, for her pøses det på med mer action, flere effekter og høyere brak. Snyder syr bare inn mer dialog, flere handlingstråder og andre elementer underveis som utdyper figurenes utfordringer.
Dette gjelder særlig Victor Stone/Cyborg (Ray Fisher), som i denne versjonen får skildret mer av sin bakgrunn og sitt vanskelige forhold til faren Silas Stone (Joe Morton), som reddet livet hans etter en alvorlig ulykke ved å bygge ham om til en kyborg, halvt menneske og halvt robot.
Snyder har selv uttalt at Cyborgs historie er filmens egentlige hjerte, og det stemmer at hans skjebne er det som gjør størst inntrykk. Den nye versjonen inneholder også flere nye figurer, men det er best å oppdage hvem på egen hånd.
ANMELDELSE: «Small Axe» er noe av det beste og viktigste du kan se i år
Med dette fullfører Zack Snyder sine ambisiøse intensjoner for «Justice League», som han la grunnlaget for i Superman-filmen «Man of Steel» i 2013 og «Batman v Superman: Dawn of Justice» i 2016, som for øvrig var debutene for både Ben Afflecks mørke Batman-figur og Gal Gadots vidunderlige Wonder Woman.
Den gir figurene mer kjøtt på beinet, noe som gir historien en mye større emosjonell slagkraft. Den fire timer lange filmen er delt opp i seks kapitler og en lang epilog, og kan derfor sees som sju «episoder», om man foretrekker det.
«Zack Snyder’s Justice League» fungerer imidlertid aller best som en skikkelig god og lang helaftens opplevelse, og er en oppsiktsvekkende stor forbedring som regelrett knuser den labre kinoversjonen.
