PÅ KINO 16. APRIL 2021: Uansett hvilket standpunkt du måtte ha til aktiv dødshjelp, vil «Blackbird» gi deg noe å tygge på. Dette er nemlig det betente temaet i regissør Roger Michells finstemte drama, selv om den store elefanten i rommet ikke adresseres direkte før et godt stykke uti handlingen.
Derfra og ut belyses problemstillingen fra flere interessante sider og emosjonelle innfallsvinkler, selv om enkelte elementer ved historien kan virke en smule konstruerte. Det solide ensemblet, ledet av Susan Sarandon, Sam Neill, Kate Winslet og Mia Wasikowska, leverer likevel ganske troverdige skildringer av vanskelig familiedynamikk under krevende omstendigheter.
«Blackbird» gjør derfor inntrykk, selv om den ofte preges av de samme konvensjonene som tallrike andre filmer i familiesammenkomst-sjangeren, som for eksempel «Festen», «The Farewell», «Happy End», «Isstormen» og «The Royal Tenenbaums».
ANMELDELSE: Eventyr-serien «The Nevers» er skikkelig underholdende
Skal avslutte livet
Lily (Susan Sarandon) har invitert sin nærmeste familie hjem til seg og mannen Paul (Sam Neill) for å ta avskjed. Hun lider nemlig av nervesykdommen ALS (Amyotrofisk lateral sklerose), og har bestemt seg for å avslutte livet før sykdommen «tar henne».
Eldstedatteren Jennifer (Kate Winslet) møter med ektemannen Michael (Rainn Wilson) og tenåringssønnen Jonathan (Anson Boon), mens yngstedatter Anna (Mia Wasikowska) har med seg kjæresten Chris (Bex Taylor-Klaus). I tillegg kommer Lilys gamle venninne Liz (Lindsay Duncan).
Alle kjenner forutsetningene for besøket, men det skal vise seg at noen av dem har problemer med å akseptere Lilys avgjørelse, og gjennom helgen kommer både nye opplysninger og gamle hemmeligheter til overflaten som reiser tvil og usikkerhet omkring det som skal skje.
Kan sprenge idyllen
Når familiemedlemmene kommer til det vakre huset ved innsjøen, forstår man gjennom filmens subtile antydninger at de navigerer i et minelagt farvann, der selv den minste kommentar eller slengbemerkning kan sprenge den påtatte idyllen.
Vertskapet ser ikke ut til å erkjenne den vanskelige situasjonen de har satt sine gjester i, og det er selvsagt bare et spørsmål om tid før de store spørsmålene og problemstillingene presser seg frem.
Når de gjør det, utspilles handlingen videre med en delikat balansegang mellom feiring av livet og frykt for døden.
ANMELDELSE: «Thunder Force» er en helt grei Melissa McCarthy-komedie
Behandles med respekt
Regissør Roger Michell er kanskje mest kjent for den lette romantiske komedien «Notting Hill» (1999), men har laget en lang rekke filmer gjennom de siste 20 årene med mer dyptloddende skildringer av mellommenneskelige relasjoner, som «I sin datters hus», «Venus», «Hyde Park on Hudson» og «Le Week-end».
«Blackbird» er en nyinnspilling av Bille Augusts danske film «Stille hjerte» fra 2014, som jeg dessverre ikke har sett, og kan dermed verken dra sammenligninger eller konkludere hvorvidt den nye versjonen rettferdiggjør sin eksistens eller ikke.
Den fremstår i hvert fall som en moden filmskapers verk, der både figurer og tematikk behandles med respekt og tålmodighet. Noen av historietrådene er ganske forutsigbare, mens en siste avsløring virker nesten litt spekulativ, men avslutningen er like nydelig som den er mollstemt.
Helt til slutt: Ifølge et intervju med regissøren, hadde filmen «Blackbird» som arbeidstittel fordi den kjente Beatles-låta på et tidspunkt var med i manuset. Det er et mysterium hvorfor tittelen ikke ble endret da låta forsvant, for bortsett fra fuglekvitter på rulleteksten, betyr den tilsynelatende ingenting for historien som fortelles.
