PÅ KINO 9. APRIL 2021: Den franske pantomimekunstneren Marcel Marceaus dramatiske opplevelser under andre verdenskrig beskrives i den ujevne filmen «Resistance». Dette er en større produksjon med høy kvalitet på det visuelle, blant annet med en god tidskoloritt, men historien som fortelles er bare middels engasjerende.
Litt av årsaken er det merkelige valget av amerikanske Jesse Eisenberg («The Social Network», «Zombieland», «Now You See Me») i hovedrollen som den franske legenden. Han passer ikke i rollen og har problemer med å formidle Marceaus personlighet og motivene bak hans handlinger på en overbevisende måte.
Regissør Jonathan Jakubowicz har nok hatt de beste intensjoner med filmen, og har gitt historien et gjennomarbeidet rammeverk, men tar få sjanser i måten den fortelles på. «Resistance» er derfor bare et middels godt krigsdrama som ikke oppfyller sitt potensial.
ANMELDELSE: «Our Friend» er et hjertevarmt kreftdrama
Redder jødiske barn
I 1938 jobber Marcel (Jesse Eisenberg) i farens slakterbutikk i Strasbourg, men på kveldstid opptrer han med pantomime (ordløst skuespill fremført med kropp og mimikk) i et lokalt teater.
Når en speidertropp tar imot 123 foreldreløse jødiske barn, blir han overtalt av søskenbarnet Georges (Géza Röhrig fra «Sauls sønn») til å hjelpe dem, blant andre 14 år gamle Elsbeth (Bella Ramsey – Lyanna Mormont i «Game of Thrones»).
Når andre verdenskrig bryter ut, slutter han seg til den franske motstandsbevegelsen, sammen med blant andre Emma (Clémence Poésy) og hennes søster Mila (Vica Kerekes).
De innser snart at den beste måten de kan yte motstand på, er å redde de foreldreløse barna ved å føre dem over Alpene til nøytrale Sveits, men den brutale nazioffiseren Klaus Barbie (Matthias Schweighöfer), gjør alt han kan for å stoppe dem.
Valgt på grunn av navnet
«Resistance» gjør ære på Marcel Marceaus krigsinnsats, og hamrer det inn ved å la selveste general Patton, spilt av selveste Ed Harris, fortelle den med patos til en tropp lydhøre amerikanske soldater i innledende og avsluttende scener.
Filmen viser hvordan Marcels engasjement vekkes og hvordan han aktivt bruker pantomime som et verktøy for å lette stemningen blant de foreldreløse barna. Dette er en særegen kunstart som har vært utsatt for en del latterliggjøring, og filmen greier dessverre ikke å formidle dens uttrykksfullhet på et skikkelig vis.
Jesse Eisenberg sliter med å inkorporere pantomimen i sitt portrett av Marceau uten at det ser rart ut. Eisenberg er en dyktig og sympatisk skuespiller, men her får man mistanken om at han er valgt på grunn av navnet, og ikke fordi han nødvendigvis var den beste til denne spesifikke rollen.
ANMELDELSE: «Nach» forteller varmt og nært om starten på voksenlivet
Unøyaktig historieleksjon
Filmen greier å skape spenning når den uhyrlige Klaus Barbie entrer historien, selv om Jakubowicz tar noen store kunstneriske friheter her. Virkelighetens Barbie var slett ikke direkte involvert i jakten på Marceau, men filmen trengte nok en sterk antagonist og «slakteren i Lyon» var tross alt kjent for å delta aktivt i andre operasjoner.
Den fine skildringen av det varme forholdet mellom Marcel og faren Charles (Karl Markovics) gjør kanskje sterkest inntrykk, og farens skjebne i filmen er tro mot virkeligheten. To av filmens andre viktige figurer, søstrene Emma og Mila, er derimot 100% fiktive, så samlet får man absolutt inntrykk av at «Resistance» er 20% sannhet og 80% oppspinn.
Grunntrekkene i Marceaus krigshistorie burde være interessante nok i seg selv, og hans etterlatte har da også tatt avstand fra denne filmen og samarbeider med et fransk produksjonsselskap om å fortelle en mer sannferdig versjon av Marceaus liv.
«Resistance» er slett ikke en direkte dårlig film, men en unøyaktig historieleksjon på det jevne.
