PÅ NETFLIX FRA 29. APRIL: «Things Heard & Seen» er en billedskjønn, ambisiøs og lett uhyggelig spøkelseshuskrim om et ungt ektepars nye liv på landet på starten av 1980-tallet.
Filmen er tidvis glimrende, med flotte kulisser, et fengende rollegalleri og Amanda Seyfried i en hovedrolle hun virkelig treffer tonene i.
Men den biter over mye, og i blandingen av psykologisk thriller, krim, kunsthistorie, spøkelseshistorie og ekteskapsdrama slippes ikke den store spenningen ordentlig løs.
Her er det mye vi har sett før i andre filmer, og regissørduoen Shari Springer Berman og Robert Pulcini («American Splendor») klarer ikke å løfte de ulike plottdelene og toneleiene til en større enhet – det blir stort sett pent hver for seg.
ANMELDELSE: Mare Of Easttown – Kate Winslet begeistrer i HBO-krim
Et hus for de ulykkeligste ekteskap
Manuskriptet er basert på boken «All Things Cease to Appear» av Elizabeth Brundage, og tar oss med til en pittoresk liten universitetsby et stykke opp langs Hudson-elven i staten New York.
Kunstkonservatoren Catherine (Amanda Seyfried) har sammen med sin datter og ektemann, kunstprofessoren George (James Norton), flyttet inn i et gammelt og tilsynelatende sjarmerende småbruk.
Men det tar ikke lang tid før vår hovedperson oppdager at både hus og husbond skjuler mørke hemmeligheter.
ANMELDELSE: Det finnes ingen djevel – Knallsterk film om dødsstraff
Det er mye forseggjort stemning i «Things Heard & Seen». De spirituelle landskapsbildene til George Innes (1825 – 1894), og dødsbetraktningene til teologen Emanuel Swedenborg (1688 – 1772) gir filmen en akademisk inngang til det overnaturlige.
Og et ubehagelig refreng av selvopptatte menn som straffer sine koner ligger som tematisk tråd gjennom generasjonene.
Selve skrekkelementene lugger litt i seeropplevelsen, verken spøkelser eller fenomener ser spesielt bra ut. Men filmens erfarne fotograf Larry Smith («Eyes Wide Shut») får mye ut av både hus, landskap og Amanda Seyfrieds uttrykksfulle ansikt.
Og et sterkt birollegalleri, med blant andre Natalia Dyer («Stranger Things»), Rhea Seehorn («Better Call Saul»), F. Murray Abraham («Homeland») Karen Allen («Jakten på den forsvunne skatten»), sørger for at filmens krimelementer holdes ved like.
På sitt beste nøster filmen magekriblende godt i gamle hemmeligheter og ferske synder, men den blir også litt for tung på labben og lettvint i enkelte antydninger og frempek.
ANMELDELSE: Shadow and Bone – Et levende og troverdig fantasyunivers!
For mange gode ideer
«Things Heard & Seen» er en spøkelseshusfilm hvor soveromslampen går amok, døren låser seg selv og en død dame plutselig smiler fra gyngestolen.
Men Shari Springer Berman og Robert Pulcini vil så mye mer enn bare lage en enkel sjangerfilm som sier bø. Her skal elementer som spiseforstyrrelser, medisinskepsis, akademisk bedrag, utroskap, sjalusidrap, seanser og forskjellen på gode og onde ånder inn miksen – og det blir trangt om plassen.
Det er en scene i filmen hvor George anklages av sin kjære for å etterstrebe et pretensiøst ideal han ikke makter å være – og det blir for meg sittende igjen som litt beskrivende for denne filmen.
Å fortelle raffinerte spøkelseshistorier fra traktene til Sleepy Hollow. Å veve akademiske tråder fra religiøst symboltunge kunstverk inn i en psykologisk thriller. Å lage et ekteskapsdrama om to kranglete New Yorkere som flytter på landet bare for å oppdage at konfliktene blomstrer i det kjølige sollyset.
Alle disse ideene fremstår som småpretensiøse skisser mang en filmskaper kan ha på blokken, men det krever en helt spesiell inspirasjon, intensjon og kunstnerisk touch for å lykkes med alt i samme film.
Den fingerspissfølelsen og helheten mangler i denne ambisiøse produksjonen.
Til tross for flere glimrende enkeltscener og noen nydelige skuespillerprestasjoner, så oppleves også «Things Heard & Seen» som en anstrengt og kompleks formøvelse, hvor litt for mange gode ideer skal fullbyrdes på to timer.
«Things Heard & Seen» har premiere på Netflix torsdag 29. april.
