PÅ NETFLIX 30. APRIL 2021: En av vårens morsomste og sprekeste overraskelser har «sneket» seg ut på Netflix. «Familien Mitchell mot maskinene» er nemlig en festlig og høyenergisk animasjonsfilm med treffende bilder av vår teknologiske avhengighet og et rørende familieportrett i bunn av det hele.
Jeg ler høyt av flere smarte poenger og utpønskede situasjoner, måper av noen oppsiktsvekkende visuelle sekvenser og får en klump i halsen av skildringen av et far-datter-forhold på gyngende grunn. En film som makter å gjøre alt dette i løpet av knappe to timer, er en god film.
«Familien Mitchell mot maskinene» er produsert av Sony Pictures Animation, som her måler krefter med Pixar, hvilket burde gi en indikasjon på akkurat HVOR god denne filmen er!
ANMELDELSE: «Flumlene» er animasjon fra andredivisjonen
Havner i robotapokalypse
Det er oppbruddsstemning i Mitchell-familien når dattera Katie (Abbi Jacobson/Tomine Harket) skal flytte ut for å studere film i California.
Forholdet til faren Rick (Danny McBride/Pål Mathiesen) er ikke så tett som det en gang var, og han bestemmer seg for å forsøke å reparere det ved å kjøre dattera fra Michigan til California sammen med kona Linda (Maya Rudolph/Suzanne Paalgard), sønnen Aaron (Michael Rianda/Stinius Maurstad) og hunden Monchi.
Under et stopp i Kansas havner de dessverre midt i en robotapokalypse, startet av den kunstige intelligensen bak det verdensomspennende nettverket PAL (stemmelagt av Olivia Colman/Christel Marie Blunck). Dette setter Mitchells på store prøver, og utfordrer dem til å finne tilbake til den magiske familiedynamikken de en gang hadde.
Parallellene til Facebook er selvsagt åpenbare, og PALs skaper heter til og med Mark (Eric Andre/Scott Maurstad). Etternavnet hans er imidlertid Bowman, akkurat som astronauten som trues av kunstig intelligens i form av, ikke PAL, men HAL 9000 i Stanley Kubricks «2001 – en romodyssé».
Man kan le litt nervøst av figurenes funderinger om det egentlig er smart å gi fra seg personlig informasjon til «big tech». Og man kan bli litt svett av å kjenne seg igjen litt for godt i hvordan enkelte figurer skaper fasader av sine egne liv online.
Kampen mot robotapokalypsen resulterer i et spektakulært oppgjør som vekker assosiasjoner til både TRON og et visst platecover (jeg sier ikke mer). Dette gir ikke bare spennende underholdning, men også et tankekors når man ser på kappløpet mot kunstig intelligens i den virkelige verden (se Tonje Hessen Scheis foruroligende dokumentarfilm «iHuman» for flere dommedagsscenarioer).
ANMELDELSE: «Star Wars: Den gærne gjengen» er kjent, kjært og vellaget påfyll for Star Wars-fansen
Hundre tusen ville ideer
Filmen er skrevet og regissert av Michael Rianda og Jeff Rowe, som jobbet sammen på animasjonsserien «Gravity Falls» (og filmens anslag er påfallende lik starten på episode 1).
Dette er utrolig nok deres første spillefilm, mens produsentene Phil Lord og Christopher Miller har vært involvert i animasjonsfilmsuksesser som «Det regner kjøttboller», «Lego-filmen» og «Spider-Man: Into the Spider-Verse».
«Familien Mitchell mot maskinene» har mange av de samme kvalitetene, fra et skarpt skrevet manus med overraskende sjel og dybde, til en visuell stil med en særegen karakter. Animasjonen er digital, men har et «håndtegnet» utseende, akkurat som i «Gravity Falls» og visualiserer hundre tusen ulike ville ideer og innfall på en fortreffelig måte, akkurat som i «Gravity Falls».
Likeledes er det morsomme lydsporet en historie i seg selv, med en enorm dynamikk fra de stilleste øyeblikk til de høyeste brak, godt støttet av Mark Mothersbaughs effektive filmmusikk.
ANMELDELSE: «Pørni» er varm og lun, sår og trist, komisk og genuint morsom
«Familien Mitchell mot maskinene» raser fra den ene handlingstråden til den neste i et høyt tempo med mange ytre distraksjoner, men mister aldri fokuset på sine hovedfigurer. Hjertet banker for den teknofobiske faren, den omsorgsfulle mora og den sjenerte lillebroren som er i ferd med å miste kontakten med ei rebelsk datter og storesøster som har fått los på voksenlivet.
Historien engasjerer med en familieskildring som føles nær, ekte og gjenkjennelig, selv om omstendighetene er fantasifulle. I bakgrunnen ligger også samfunnssatire om våre liv i sosiale medier som mange vil føle seg truffet av, meg selv inkludert.
Derfor er «Familien Mitchell mot maskinene» en forrykende fartsfylt og imponerende vellykket animasjonsfilm som passer minst like godt for voksne som for barn, om ikke bedre!
OBS: Anmeldelsen er basert på den engelske originalversjonen, men kan også sees med norsk tale.
