PÅ KINO 7. MAI 2021: «Flumlene» er små, søte pelsdyr med hull i midten, som i en smultring, og man kan få mistanke om at denne filmen først og fremst eksisterer for å selge leker (selv om et nettsøk faktisk ikke gir noen resultater).
De yngste barna vil nok la seg underholde av en fargerik og fartsfylt tegnefilm, men denne kinesiske produksjonen byr på animasjon og historiefortelling fra andredivisjonen, og et godt stykke under kvalitetsnivået vi kjenner fra blant andre Disney, Pixar, Sony, Dreamworks, Qvisten Animasjon og (dessverre nedlagte) Blue Sky Studios.
Den norske dubbingen, med dyktige folk som Tomine Harket, Benjamin Helstad og Jannike Kruse, er absolutt godkjent, men «Flumlene» er likevel en animasjonsfilm fra billigkroken, der appellen synker proporsjonelt med publikums stigende alder.
ANMELDELSE: «Star Wars: Den gærne gjengen» er kjent, kjært og vellaget påfyll for Star Wars-fansen
Tidsmessig forvirrende
Op (Tomine Harket) og Ed (Benjamin Helstad) er uskikkelige flumlesøsken på en uoppdaget øy på Galapagos i 1835. Der finner de en tidsblomst som fører dem til dagens Shanghai, der hunden Clarance forteller dem at øya deres i mellomtiden er utslettet, og at de er de eneste gjenlevende.
Op og Ed oppdager at det finnes mange tidsblomster, samlet inn av Clarances forsvunnede eier, og de vil bruke en av dem til å komme seg tilbake til sin egen tid for å redde øya.
Dessverre roter flumlene med tidsblomstene, noe som kaster dem ut i et tidsmessig forvirrende eventyr. De får heldigvis hjelp av et knippe bifigurer, noen av dem kopiert og/eller plagiert fra andre filmer, som Dodo-fuglen og den tasmanske tigeren fra «Istid»-filmene, den grønne dinosauren fra «Toy Story»-filmene og kyklopsen fra «Wrath of the Titans».
For lite galskap
Historien har noen fornøyelige trekk, og fortelles i et greit driv. Regissørene David Silverman og Raymond S. Persi og manusforfatterne Joel H. Cohen, John Frink og Rob LaZebnik lar likevel være å bruke alle mulighetene som denne typen tidsreisefilm åpner for.
Historiefortellingen virker for trygg, og har for lite galskap. Humoren biter ikke fra seg slik den burde ha gjort for å appellere til et bredere publikum. Og den kunne med fordel turt skape en viss risiko for hovedfigurene.
Her er det aldri noen tvil om at det vil gå godt til slutt. Selv den store kyklopsen som kommer inn mot slutten av filmen er nesten banalt dårlig animert og ikke i stand til å være et reelt faremoment.
ANMELDELSE: Sci-fi-filmen «Voyagers» søler bort et interessant konsept
Begrenset detaljrikdom
Det er tydelig at filmskaperne ikke har de samme visjonene, evnene og økonomiske musklene som de beste animasjonsstudioene. «Flumlene» ser ikke direkte dårlig ut, bare noen kvalitetshakk under det man forventer av en kinofilm i 2021.
Detaljrikdommen er begrenset, som når pelsen til flumlene ser ut som noe Pixar drev på med på 1990-tallet. Regissør David Silverman var faktisk co-regissør på Pixars «Monsterbedriften» i 2001 og regissør på «The Simpsons Movie» i 2007, men er langt unna disse filmenes visuelle og humoristiske kvaliteter i «Flumlene».
Den vil nok fungere helt fint for de yngste kinogjengerne, men alle med tosifret alder kan finne langt bedre animert og skarpere skrevet underholdning enn dette.
