PÅ KINO 18. JUNI 2021: Regissør og manusforfatter Itonje Søimer Guttormsens imponerende spillefilmdebut er basert på hennes egen kortfilm «Retrett» fra 2016. Den har samme skuespiller i den samme hovedrollen, og er en sterk og modig film om en kvinne i personlig og kunstnerisk krise.
Guttormsen setter hovedpersonen i et nærmest ubarmhjertig hudløst fokus, med den smale scenekunstens trange vilkår, og de som brenner for den, som et interessant bakteppe.
Noen vil kanskje også oppfatte «Gritt» som smal, men da definerer de bort en film med en interessant tematikk i en rik kontekst, der Birgitte Larsen spiller formidabelt i karrierens kanskje beste og mest krevende rolle.
ANMELDELSE: «Luca» er en av Pixars svakere filmer (men fremdeles god)
Drømmer om kunstprosjekt
Gritt (Birgitte Larsen) kommer hjem til Norge etter flere år i utlandet, og må prøve å etablere seg blant nye og gamle kunstnervenner i hovedstaden. Problemet er at hun ikke har noe sted å bo, ingen reell utdanning, og ingenting å vise til fra sine opphold i USA, Tyskland og Danmark.
Redningen blir en midlertidig assistentjobb hos Lars Øyno på Grusomhetens Teater, der hun i all hemmelighet flytter inn og sover i kulissene.
Hun blir blant annet satt til å gjøre research på et asylmottak, og når hele ensemblet drar på turné, ser Gritt sitt snitt til å skape noe eget på teaterets scene. Drømmen er nemlig å lage et kunstprosjekt om «Den hvite betennelsen» som hun mener har lagt seg over hele Skandinavia.
Birgitte Larsen, som er ansatt skuespiller ved Nationaltheatret, har tidligere gjort seg bemerket i «Som du ser meg», «Kampen for tilværelsen» og «Lyset fra sjokoladefabrikken». Og man merker seg at filmplakaten til «Den brysomme mannen», der Larsen gjorde sin spillefilmdebut, er med i en scene her.
Den Amanda-nominerte rollen som Gritt må være hennes mest utfordrende og gjennomførte på film til nå. Hun spiller hovedpersonen med en overbevisende styrke, men også med en gjennomtrengende sårhet som gjør at man er i tvil om hun kommer til å lykkes eller gå til grunne. Hun kan være skarp og spiss og bli redd for sitt eget speilbilde, for så å bli liten og unnselig i møte med sine nederlag.
Filmen etablerer på et tidlig tidspunkt at hun trekkes mot mørk spiritisme, og når motgang får henne til å søke i den retningen senere, føles det som om hun balanserer farlig nær kanten av et mentalt sammenbrudd.
Senere drypper det informasjon om hennes fortid som kanskje kan forklare hennes omflakkende tilværelse og uinnfridde liv. Larsen spiller med kraft og integritet, og skaper en helhetlig skikkelse av ei dame som så gjerne vil bidra med sine ideer og visjoner, men har problemer med å få realisert noe konkret.
ANMELDELSE: «In the Heights» gjør det umulig å sitte stille i kinosetet
Angriper patriarkatet og kapitalismen
Det er ikke helt åpenbart om Gritt egentlig har en overhengende plan for det hun gjør, eller om hennes kunstneriske fremstøt gjøres i ren desperasjon for å holde hodet over vannet. Det kan virke som hun har fjernet seg så langt fra A4-livet med jobb og familie at hun bruker kunsten som en slags utvei eller unnskyldning.
Hun sier at hun vil angripe patriarkatet og kapitalismen, men man får følelsen av at hun egentlig har et uoppfylt behov for å anerkjenne seg selv og bekrefte sin egen verdi som menneske overfor andre.
En scene der hun sjekker ut Facebook-profilen til en gammel venninne, og klapper laptopen sammen med en gang hun får øye på vellykkede familiebilder, sier noe om Gritts frynsete selvbilde.
Det samme gjelder øyeblikksbilder som når hun ser ut av vinduet mot en regnbue som ender et annet sted. Eller hennes reaksjon når skuespillervenninnen Marte (Amanda-nominerte Marte Wexelsen Goksøyr) tilsynelatende uanstrengt opplever fremgang som hun selv bare kan drømme om.
ANMELDELSE: Darin Hagi leverer en sterk hovedrolle i «Etter lørdag»
Filmen leker med ulike formater, hovedsakelig skutt av Patrik Säfström og Egil Håskjold Larsen. Kameraet går tett på hovedpersonen og lar henne ikke unnslippe gjennom noen deler av spilletiden. Den organiske klippingen skaper både flyt og uro på samme tid, med små glimt av frempek og tilbakeblikk.
Flere kjente fjes fra norsk kulturliv dukker opp som seg selv, som Petronella Barker, Ingrid Bolsø Berdal, Anders T. Andersen, Mariann Hole, Sigrid Bonde Tusvik, Lars Vaular og Mattis Herman Nyquist. De tilfører troverdighet til rammeverket som hovedpersonens fortelling foregår i.
Noen av filmens beste scener foregår mellom Gritt og den i høyeste grad virkelige treningsstudioinnehaveren Shoukat Chengezi, som gir en sjarmerende autentisitet.
Itonje Søimer Guttormsen gir oss en rå og kraftfull studie av en kvinne i en kaotisk livssituasjon i en film som lyser av originalitet, kreativitet og skapertrang.
