PÅ KINO FRA 29. OKTOBER 2021: «Nordsjøen» pirker i selve grunnlaget for det norske velferdssamfunnet, nemlig oljen. Det katastrofale scenarioet som skildres her, er kanskje ikke særlig sannsynlig, men danner et effektivt og spektakulært bakteppe. Det trengs, for den sentrale historien viser seg å være forholdsvis enkel, av typen «search and rescue».
Regissør John Andreas Andersen («Skjelvet») og de rutinerte produsentene bak «Bølgen» og «Skjelvet» har laget en god spenningsfilm med påkostede effekter, og gjort et smart valg av dyktige Kristine Kujath Thorp i den krevende hovedrollen.
Filmen ville trolig vært enda bedre om historiens miljøproblematikk hadde tatt større plass, og ikke bare vært rammen rundt spenningen. Dette er likevel brukbar underholdning i et uvanlig stort format for en norsk film, sågar produsert under en pandemi.
ANMELDELSE: «The French Dispatch» – ingen andre enn Wes Anderson lager filmer som dette
Enda større fare truer
Undervannsrobotoperatørene Sofia (Kristine Kujath Torp) og Arthur (Rolf Kristian Larsen) blir tilkalt når noe dramatisk skjer ute i Nordsjøen, en plattformkollaps som vi dessverre ikke får se, men ville selvsagt blitt vist i en film med et større budsjett.
De bruker sin slangelignende robot Eelume (som eksisterer på ordentlig) for å lete etter overlevende, men oppdager at en enda større fare truer. Oljeselskapets operasjonsleder William Lie (Bjørn Floberg) igangsetter en masseevakuering, men Sofias kjæreste, Stian (Henrik Bjelland), havner likevel i en livsfarlig situasjon på Gullfaks A.
Når Sofia innser at ingen kommer til å redde ham, starter hun sin egen uoffisielle og høyst risikable redningsoperasjon.
Filmens innledning gjør en oppskriftsmessig introduksjon av de sentrale figurene, først og fremst Sofia og Stian, som kanskje virker litt for nyforelska til å ha vært sammen i nesten ett år. Sofia nøler likevel med å ta neste steg og flytte inn hos Stian, som har en sønn fra før, uten at den forhistorien nevnes.
Alt dette kastes uansett på sjøen, bokstavelig talt, når den ytre dramatikken tiltar, for aldri å bli tatt opp igjen. De drevne manusforfatterne Lars Gudmestad og Harald Rosenløw-Eeg vet selvsagt at figurer må ha litt kjøtt på beinet for at publikum skal kunne bry seg om dem, hvilket man også gjør i denne filmen, men manuset gjør noen anslag som aldri fullbyrdes.
Hva skjer med Sofias tunge koffert? Og kommer hun til å sette tannbørsten sin i vannglasset på Stians bad?
ANMELDELSE: «Succession» S03 – maktkranglingens førstefamilie er tilbake
Fine relasjoner
Heldigvis gjør Kristine Kujath Thorp en sterk og handlekraftig rolle, godt støttet av Rolf Kristian Larsen og Henrik Bjelland i de viktigste birollene, samt Anders Baasmo i en – for ham – uvant liten rolle som plattformsjef. De skaper fine og troverdige mellommenneskelige relasjoner, som forsterker publikums følelse av hva som står på spill.
Bjørn Floberg og Anneke von der Lippe gir tyngde til litt mer todimensjonale roller som høytstående oljesjefer på land, der man innledningsvis aner muligheten for skittent spill, en retning som ikke blir benyttet.
Kanskje hadde konflikten rundt oljeutvinning satt opp mot miljøspørsmål hatt enda sterkere slagkraft og engasjement om grådighet hadde vært en drivkraft for feilslåtte valg. I denne filmen forsøker imidlertid alle å gjøre «det rette», som kanskje også er det mest sannsynlige, men ikke nødvendigvis det mest spennende.
ANMELDELSE: «Inside Job» S01 – humreverdig konspirasjonskomedie
«Nordsjøen» har noen tematiske søsterfilmer fra Hollywood som den må finne seg i å bli sammenlignet med. James Camerons undervannsscener og teknologiskildringer i «The Abyss» er nok mer spennende og engasjerende, mens effektbudsjettet i Peter Bergs plattformthriller «Deep Water Horizon» åpenbart er betydelig større.
Det er kanskje urettferdig å sammenligne, men det er slett ikke småsaker man får servert i den norske filmen. Store eksplosjoner, synkende skip, brennende hav og plattformkollaps skildres med overbevisende effekter. «Nordsjøen» gir et godt kinosug i magen i de mest dramatiske scenene, ikke minst takket være Christian Schaannings fantastiske lydspor, med en enorm dynamikk og kraftfull aktivitet i alle kanaler.
Filmen fremstår også med et stilsikkert formspråk, der fotograf Pål Ulvik Rokseth skaper gode kontraster mellom idylliske Rogalandsstrender og høyteknologiske plattform-mastodonter.
Det er imponerende hvor stort og ambisiøst Fantefilm-produsentene går til verks for å underholde oss. Det er ikke mange som kan, tør og vil lage slike storfilmer i Norge, og selv om ikke alt klaffer i «Nordsjøen», er den såpass godt fortalt at underholdningsverdien er solid.
(«Nordsjøen» åpner Bergen Internasjonale Filmfestival. Norgespremieren er fredag 29. oktober 2021)
