PÅ PARAMOUNT+ FRA 8. NOVEMBER: «Dexter: New Blood» er et hyggelig gjensyn med en av TV-rutas mest berømte og sympatiske seriemordere. Men utover å være et trivelig påfyll for blodfansen, så er dette et tamt comeback hvor originalseriens slitasjer melder seg raskt.
Jeg var ikke blant dem som kjente behovet for mer «Dexter». Jeg synes sesong 8 var en langtekkelig finale for den en gang så friske seriemorderserien.
Og selv om denne serien heter «Dexter: New Blood», og har byttet ut solfylte Miami med den frosne småbyen Iron Lake, så er dette egentlig «Dexter» sesong 9. Med nye høyspente runder hvor vi skal bekymre oss for om vår morderiske hovedpersonen blir avslørt. Og med litt manusrusk fra finalesesongen som nyserien prøver å ignorere.
Serien er velprodusert, og det er en del kjente og kjære krimgleder i «truckstops», førjulsstemning og et lunt og søvnig sheriffkontor. Men her er det veldig lite vante serietittere ikke har sett mange ganger før.
*ADVARSEL: Herfra og ut kommer det litt informasjon om handlingen i «Dexter: New Blood», og slutten på sesong 8 av «Dexter»*
ANMELDELSE: Dexter S08 – Er åtte sesonger for mye?
Ny start, gamle vaner
Michael C. Hall glir sømløst tilbake i sin signaturrolle, og det går ikke lang tid før plastfolien rulles ut igjen.
Etter å ha iscenesatt sin egen død i 2013, har Dexter nå bosatt seg i en lun amerikansk småby. Han kaller seg Jim. Han jobber i kassen på den lokale jakt- og fiskebutikken. Og han er sammen med den lokale sheriffen Angela Bishop (Julia Jones).
Men vår trivelige seriemorder har ikke klart å bli kvitt sin «mørke passasjer», og problemene tårner seg raskt opp når drapsformen er rusten og gamle kjente dukker opp.
ANMELDELSE: Reservation Dogs – En sorthumoristisk serieperle
Den samfunnsengasjerte seriemorderen, som i 2006 var en ganske banebrytende hovedperson på amerikansk TV, er ikke en like fascinerende og frisk antihelt i 2021.
Den evinnelige indre monologen til Dexter er den samme. Og selv om hans mentale sparringpartner har skiftet fra far Harry (James Remar) til søster Debra (Jennifer Carpenter), så er dette et formgrep som tilfører lite nytt og som tar mye tid.
Krimplottene er heller ikke særlig avanserte. De er bygd mer for bred underholdning og enkel stolkantspenning, enn for tematisk innsikt. Og til tross for makabre spor i retning minst en grusom seriemorder, så har ikke den store magekriblingen satt inn etter de fire første episodene.
Humoren får fremdeles god plass i det nye frosne landskapet. Både gjennom Dexters egne sorthumoristiske betraktninger, men også gjennom et fjollete birollegalleri. Det gir serien en lett og lun tone, men særlig skarpt eller vittig blir det ikke. Og et par plasser tipper det over i rent såpeseriefjas.
ANMELDELSE: Chucky S01 – Et humørfylt dukkemareritt
Markedstilpasset dramakrimkomedie
«Dexter: New Blood» er et comeback som oppleves forbrukerundersøkt og markedstilpasset. En kan se for seg Clyde Phillips (som også var showrunner for «Dexters» fire første sesonger) sin pitch til nettverkssjefene:
Dexter er jo et etablert merkenavn. Hva om vi flytter han til en «Twin Peaks»-aktig småbysetting hvor han igjen må prøve å holde fasaden mens han dreper folk TV-titterne ikke liker. Og så kan vi putte inn noen tenåringer, så vi får en High School-serie. Og så kan vi putte inn en true crime-podkast. Og så kan vi putte inn en seriemorder som dreper unge kvinner. Og så kan vi putte inn morsomme biroller som tuller det til.
ANMELDELSE: Eternals – Superhelt-slitasjen melder seg for fullt
Altså, alt dette er velprøvde elementer som har gitt mye populær TV, men her blir alt stappet inn i en dramakrimkomedie som allerede har en ganske dominerende hovedperson. Og denne kombinasjonen av «Dexter» møter «Fargo» møter «Riverdale», blir dessverre en serie som ikke får nok tid til å pleie alle sine elementer.
Håpet for ny spenning ligger i en av birollene, der ligger det potensial. Så hvis «Dexter: New Blood» lar nytt blod slippe til, så kan denne miniserien ta seg opp. Etter fire episoder sitter øksa god plantet midt på det berømte treet.
«Dexter: New Blood» har premiere på strømmetjenesten Paramount+ mandag 8. november, med ukentlige episoder. Anmeldelsen er basert på 4 av 10 episoder.
