PÅ KINO 3. NOVEMBER 2021: Enhver ny Marvel-film omfattes av stor interesse hos mange, og ikke uten grunn. Det er imponerende hvordan selskapet har greid å utnytte potensialet i sitt rikholdige tegneseriearkiv.
Men nå melder superhelt-slitasjen seg for fullt. «Eternals» er stor, pompøs og støyende, akkurat som en slik film skal være. Problemet er hva den IKKE er, nemlig spennende og engasjerende.
Regissør Chloé Zhao, som fortjent fikk mye ros for Oscar-vinneren «Nomadland», gjør en nesten skuffende konvensjonell jobb her.
Hun viser seg riktignok fullt kapabel til å skape heseblesende superhelt-action med et enormt effektmaskineri i ryggen, men makter ikke å skape figurer å bry seg om. Filmen fungerer som visuell vomfyll, men vekker bare middels entusiasme som heltefantasi.
ANMELDELSE: «Copshop» er en voldsom actionthriller med glimt i øyet
Beskytter menneskeheten
Historien spenner over 7000 år, og er utfordrende å skissere kort, men her er et forsøk:
Eternals, eller De evige, er Sersi (Gemma Chan), Ikaris (Richard Madden), Kingo (Kumail Nanjiani), Sprite (Lia McHugh), Phastos (Brian Tyree Henry), Makkari (Lauren Ridloff), Druig (Barry Keoghan), Gilgamesh (Don Lee), Ajak (Salma Hayek) og Thena (Angelina Jolie).
De ble sendt til Jorden av den himmelske guddommeligheten Arishem for å hjelpe og beskytte menneskeheten mot farlige monstre kalt Avvikere.
Mange tusen år etter at de siste av dem ble utryddet, dukker det opp nye trusler som gjør at De evige igjen må samle seg til kamp. Det skal imidlertid vise seg at deres egentlige oppdrag på jorden har vært holdt skjult for dem.
For mye historie
Filmen er basert på Jack Kirbys omfattende tegneserie fra 1976, og sliter med å presentere hele mytologien på en oversiktlig måte, selv med en spilletid på 2 timer og 37 minutter. Chloé Zhao og hennes tre medmanusforfattere, Patrick Burleigh, Ryan Firpo og Kaz Firpo, har åpenbart jobbet hardt for å klemme inn 400 forskjellige plotelementer, og det er rett og slett for mye.
Det er så mange nye personligheter å ta stilling til, og så mange sammenhenger å bearbeide, at ingen av dem rekker å gjøre spesielt inntrykk. Det kommer særlig til syne i skildringen av forholdet mellom Ikaris og Sersi, som hadde vært sammen i 5000 år før det ble slutt av diffuse årsaker.
Nå er Sersi i stedet sammen med museumsprofessoren Dane (Kit Harington), men hjertet og smerten som filmen trolig prøver å formidle, forsvinner fullstendig i alt det andre som foregår rundt dem.
Resten av persongalleriet er en broket forsamling, med noen ulike feil og mangler som er ment å gjøre dem interessante. Samtidig blir man nødt til å sette store spørsmålstegn ved hvor gudommelig Arishem egentlig er, som sender såpass upålitelige medarbeidere på kosmiske oppdrag.
ANMELDELSE: «The Harder They Fall» er en kul hevnwestern
Logiske brister
«Eternals» foregår i det samme Marvel-universet som Avengers-heltene eksisterer i. Det refereres til dem i denne filmen, samtidig som historien har tynne forklaringer på hvorfor De evige ikke har involvert seg tidligere, for eksempel i den avgjørende kampen mot Thanos.
Her kan det virke som om historien har noen enormt store logiske brister, i hvert fall når hele bildet av begivenhetene trer frem i filmens sluttfase.
Kanskje er dette å ta «Eternals» for seriøst. Den som kun er ute etter å la seg blende av overdådig effektmakeri, får innfridd ønsket jevnlig. Ønsker man i tillegg å føle seg engasjert av en historie der man føler noe faktisk står på spill, risikerer man å bli skuffet.
«Eternals» kan stille det umiddelbare behovet for storslagen Hollywood-kommers, men ser ikke ut til å kunne bli en ny kvalitativ suksess på linje med «Avengers» og «Guardians of the Galaxy». Hvis man sitter gjennom absolutt hele rulleteksten, og det må man for å få med seg begge post-credit-scenene, står det selvsikkert at «Eternals will return».
I så fall har Marvel alle muligheter til å gjøre forbedringer.
