PÅ ENKELTE KINOER 10. DESEMBER – PÅ NETFLIX 24. DESEMBER 2021: I «Don’t Look Up» ser vi hvordan verden reagerer på en varslet katastrofe med en blanding av dyp mistenksomhet og lammende likegyldighet. Fornektelsene og konspirasjonsteoriene som vokser frem minner mye om reaksjonene på både klimakrisen og koronapandemien, og det er selvsagt hele poenget med filmen.
Regissør og co-manusforfatter Adam McKay kombinerer den politiske satiren fra «Dr. Strangelove» og «Wag the Dog» med kometkatastrofefilmer som «Armageddon» og «Deep Impact». Han skildrer det høypolitiske spillet med like stor komisk treffsikkerhet som «Veep», der alt handler om maktposisjoner, meningsmålinger og kortsiktige gevinster.
Filmen forteller like godt hvordan viktige saker drukner i en gloret mediedekning, der kjappe nyheter er overfladisk underholdning. Leonardo DiCaprio og Jennifer Lawrence topper et stjernetungt lag av dyktige skuespillere som er med på å gjøre «Don’t Look Up» til sylskarp samfunnssatire som svir skikkelig.
Filmen er til tider ustyrtelig morsom, men ofte setter latteren seg fast i halsen, fordi de bisarre og groteske poengene oppleves å ligge ubehagelig nært virkeligheten.
LES: Filmpolitiets liste over de 10 beste julefilmene
Komet vil treffe Jorden
De ukjente astronomene Dr. Randall Mindy (Leonardo DiCaprio) og Kate Dibiasky (Jennifer Lawrence) oppdager at en ukjent komet er på direkte kollisjonskurs med jorda, og vil ødelegge den om 6 måneder. De får audiens hos president Janie Orlean (Meryl Streep) og hennes stabssjef – og sønn – Jason Orlean (Jonah Hill) – et pek til den forrige administrasjonens nepotisme i Det hvite hus.
De får imidlertid ikke helt den reaksjonen de hadde forventet, fordi Presidenten viser seg å ha mer akutte politiske problemer å forholde seg til enn kjedelige ubeleiligheter som jordas undergang. I ren desperasjon går de til media med sine oppdagelser, og snakker seg blant annet inn i et populært talkshow, ledet av de glatte tv-personlighetene Brie Evantee (Cate Blanchett) og Jack Bremmer (Tyler Perry).
Også der skal astronomene oppdage at det slett ikke er enkelt å formidle et budskap som ingen vil høre eller ta på alvor. Spesielt ikke når hovedsaken i sendinga er at superstjerna Riley Bina (Ariana Grande) har slått opp med kjæresten sin.
Adam McKay og Dave Sirota har skrevet et knivskarpt manus som tar den sentrale tematikken på kornet, nemlig verdens manglende evne til å motta og bearbeide kritisk informasjon, og deretter handle i vår felles interesse.
Den velmenende Dr. Mindy, som bare vil sine medborgeres beste, blir nærmest uforvarende en populær og omdiskutert mediepersonlighet i skvis mellom kometaktivister og skeptikere som tror kometen er en bløff. Eventuelle assosiasjoner til Dr. Fauci og koronapandemien er selvsagt åpenbare. Det samme er parallellene til den labre responsen på klimakrisen, som noen mener ikke er reell.
Meryl Streeps frydefulle rolle som President Orlean er tydelig inspirert av visse faktiske personligheter i amerikansk politikk. Jonah Hills figur kan minne om en viss presidentsønn.
Og det blir definitivt tragikomisk når en mektig og innflytelsesrik Bill Gates/Steve Jobs/Elon Musk-aktig IT-konge, Peter Isherwell (Mark Rylance), entrer banen med sine egne motiver. Han ser muligheter i kometen som truer Jorden, og filmen viser ubehagelig godt hvordan økonomiske hensyn går foran de menneskelige, selv når det er åpenbart at de mulige konsekvensene vil ramme fattig som rik helt likt.
ANMELDELSE: Sesong to av «Beforeigners» er rett og slett skikkelig underholdende
Slynger ut potent kritikk
Både Jennifer Lawrence og Leonardo DiCaprio er knallgode som sympatiske og oppegående figurer som med vantro ser sitt enkle og upartiske budskap bli politisert av ulike krefter med ulike agendaer. Deres tiltagende desperasjon formidles med stor troverdighet og god komisk timing av den mørke sorten.
Det verste er at deres meningsmotstandere ikke virker veldig overdrevent fremstilte. Selv når bevisene er ekstremt konkrete og står nærmest rett foran øynene deres, finnes det de som nekter å godta dem, og setter spørsmålstegn ved motivene bak fremleggingen av dem.
Motargumentene man ser og hører i «Don’t Look Up» virker mistenkelig kjente, også når de går imot alt av vett og forstand. Den skildrer den politiske diskursen på en troverdig måte, enten det foregår på TV, i sosiale medier eller på politiske møter med enkle slagord, hatefull retorikk og billige poenger.
ANMELDELSE: «Ghostbusters: Afterlife» er ny spøkelsesmoro i gammel innpakning
Adam McKay har tidligere skapt hylende morsom mediesatire i de to «Anchorman»-filmene, men også skildret både det politiske og økonomiske landskapet med humoristiske virkemidler i «Vice» og «The Big Short». «Don’t Look Up» slynger ut potent kritikk av både media, politikk og finans, der det er vanskelig å si hva som egentlig treffer best.
Er det sparkene mot visse amerikanske TV-kanaler, som formidler enkle overskrifter og løsprat, politikere som klorer seg til makten ved å appellere til totalitære strømninger eller økonomiske interesser som åpenbart motarbeider fellesskapet? Kanskje er det også et velrettet spark mot de av oss som godtroende aksepterer det vi blir fortalt, uten å tenke og reflektere selv.
«Don’t Look Up» er en skikkelig fulltreffer som kommenterer samtiden ved å more og provosere stort, ofte samtidig. Man ler av den hysteriske dumskapen som dominerer historien, samtidig som man får en illevarslende følelse av at den heller ikke er spesielt overdrevet – bortsett fra mot slutten, der humoren og fortellergrepene blir i overkant fantasifulle.
Den bakenforliggende tematikken er kanskje gravalvorlig, men dette er likevel en av de morsomste filmene jeg har sett i hele år. (Og jeg har ikke engang funnet plass til å skrive om Timothée Chalamets sjarmerende birolle, eller det faktum at Ariana Grande parodierer sin egen generasjon av kjendiser, samt at hun fremfører en overraskende morsom og fengende låt!)
