PÅ HBO MAX FRA 25. JANUAR: Det er ingen tvil om at familiesagaen «Downton Abbey» er en av de beste epokedramaene laget for TV noensinne.
I seks sesonger var det en fryd å følge familien Crawley og tjenerstaben deres på herregården i Yorkshire. Serieskaper Julian Fellowes har ikke helt klart å fylle «Downton»-vakuumet etter seriens konklusjon.
Men nå forsøker han igjen, og denne gangen frakter han oss over dammen til et storslagent kostymedrama i New York. «The Gilded Age» er satt til en tid der nye penger utfordrer gamle klasseskiller, noe som legger grunnlaget for intriger og maktmanøvrering på Manhattan.
Serien har ikke en like stor umiddelbar appell som «Downton Abbey» hadde allerede i sin første episode, men den er virkelig lekker å se på.
Er du en kostymedramaentusiast vil du kose deg med flotte kostymer i vakre stoffer, forseggjorte håroppsatser og detaljrike interiørscener.
Med en god dose deilig drama levert av dyktige skuespillere på toppen av det hele, blir «The Gilded Age» absolutt blir en underholdende affære.
Anmeldelse: «Belgravia» – Fornøyelig kostymedrama fra Julian Fellowes.
Downton Abbey på Manhattan
I «The Gilded Age» følger vi flere familier på Upper East Side på Manhattan. Året er 1882 og når jernbanemogulen George Russel (Morgan Spector) flytter inn i sitt nybygde palass på Fifth Avenue, er kona hans Bertha Russel (Carrie Coon) fast bestemt på å klatre til topps på den sosiale rangstigen.
Etter industrialiseringens fremtog har den tidligere middelklassen blitt rikere, og mot slutten av 1800-tallet når stål- og jernbaneindustrien for alvor gjør sitt inntog, er det mye nye penger i omløp. Men er nye penger like god kapital som gamle penger?
Marian Brook (Louisa Jacobson) kommer fra en gammel familie, men er blakk som ei kjerkerotte fordi faren ødslet bort formuen før sin død. Nå må hun flytte fra Pennsylvania til New York for å bo med sine to tanter.
Ada Brook (Cynthia Nixon) er en snill, men blåøyd peppermø, mens Agnes Van Rhijn (Christine Baranski) er en karismatisk, men konservativ frue. Sistnevnte er meget streng på at Marian ikke skal menge seg med «de nye», og forsøker å innføre niesen i overklassens mange uskrevne regler.
Dette er bare noen av rollefigurene vi blir introdusert for i de første episodene av «The Gilded Age». Serien har et stort rollegalleri å bli kjent med, både «upstairs and downstairs» i flere ulike hjem.
Bobler over av såpe
Det er med andre ord mye som skal etableres i «The Gilded Age», noe serien lider under innledningsvis.
Men i løpet av de fem episodene som er gjort tilgjengelig for anmeldere, skaper Julian Fellowes, som denne gangen har fått selskap av Sonja Warfield, et solid grunnlag for et såpete drama.
New Yorks sosietet på slutten av 1800-tallet virker å være et knallhardt sted om du ikke er inne med de rette folkene. Og det er gøy å se hvordan renkemakerne manøvrerer seg gjennom sosiale minefelt av veldedighetsarrangement, soareer og forretningsavtaler.
Det er mer såpe i «The Gilded Age» enn det var i «Downton Abbey», men det kler også settingen.
FILMANMELDELSE: «Downton Abbey» – Et gledelig gjensyn for fansen.
Dyktige skuespillere
Den manipulerende kammerpiken, den rike, strenge tanten, den lojale butleren og den naive, men intelligente frøkenen – mange av figurene vi møter i «The Gilded Age» er klisjeer.
Likevel er de interessante å følge, blant annet på grunn av skuespillerne som innehar rollene.
Morgan Spector og Carrie Coon er for eksempel begge strålende som det ambisiøse Russel-paret. De klarer å gi George og Bertha litt menneskelig dybde, utover det at de ønsker å få innpass i de spektakulære livene til Manhattans elite.
Christine Baranski gjør en rolle hun har gjort en rekke ganger med den arrogante, men også karismatiske Agnes. Cynthia Nixon er overraskende hjertelig og søt i rollen som Ada, mens Louisa Jacobson foreløpig er litt blass som nykomlingen Marian.
Da er Marians følgesvenn, og Agnes sin sekretær Peggy Scott langt mer interessant. I andre halvdel av 1800-tallet var det en voksende, velstående middelklasse av svarte amerikanere i New York, og vi får innpass i denne delen av historien gjennom Peggy.
Hun drømmer om å bli forfatter, men blir utfordret av samfunnets begrensninger for svarte kvinner på denne tiden. Denée Benton, mest kjent fra Broadway-scenen, er en fryd å følge som Peggy, som nekter å være statist i eget liv. Det blir spennende å bli med på hennes reise videre i serien, også utenfor Manhattans kritthvite verden.
En fornøyelig verden
Vi er kanskje halvveis inn i sesongen før «The Gilded Age» kommer ordentlig i gang, men selv om serien bruker lang tid på etableringen blir den aldri kjedelig.
Jeg koser meg i den overdådige verdenen Julian Fellowes og Sonja Warfield maler for meg, og jeg liker å bli kjent med de mange menneskene i de ulike samfunnslagene serien portretterer.
Det er mange sosiale nyanser å sette pris på her, og dette er nok en serieverden som bare vil bli bedre jo mer tid vi får til å utforske den.
Enn så lenge er ikke dette helt på høyde med «Downton Abbey», men du skal ikke se bort ifra at Fellowes og Warfield kommer seg dit innen sesongen er omme.
Anmeldelsen er basert på 5 av 10 episoder. «The Gilde Age» slippes med én episode per uke, fra 25. januar på HBO Max.
