PÅ NETFLIX: Britiske skandaler er god TV-mat, noe antologiserien «A Very English Scandal» og «A Very British Scandal» har vist oss. Miniseriene der selskapet Blueprint Pictures dykker ned kaninhullet av skandaler i britisk sladrepresse og bretter det ut i TV-ruta.
Når Netflix og serieskaper David E. Kelly nå stjeler konseptet, er det startskuddet for en ny antologiserie av saftige intriger og private detaljer.
Mannen bak serier som «Big Little Lies» og «The Undoing» har et høyt produksjonstempo, men det er ikke alt som holder like høy kvalitet («Big Sky» jeg ser på deg).
Med «Anatomy of a Scandal» er det imidlertid prestisjedrama som er ambisjonen – en dramathriller med en god dæsj såpe, i ekte David E. Kelley-stil.
Det svinger ikke like godt av thrillerelementene denne gangen, men «Anatomy of a Scandal» engasjerer med tematikken sex og samtykke, og ikke minst konsekvensene av å være blind for egne privilegier.
Anmeldelse: «A Very British Scandal» – Claire Foy stråler som skandaløs hertuginne.
Saftig rettsdrama
I motsetning til den åpenbare inspirasjonskilden, så er ikke «Anatomy of a Scandal» basert på virkelige historier fra Storbritannias avisoverskrifter. Serien er ren fiksjon, basert på Sarah Vaughans roman med samme navn.
Det gjør at historien tillater seg noen krumspring som på ingen måte er troverdige, men som i det minste bidrar til noen overraskende vendinger i fortellingen.
Seksuelle overtramp er tematikken når parlamentsmedlem James Whitehouse (Rupert Friend) først blir avslørt for utroskap og deretter anklaget for voldtekt.
Vi følger hans kone Sophie Whitehouse (Sienna Miller), som velger å stå ved hans side i stormen, men som etter hvert begynner å undre på om ektemannen virkelig er uskyldig.
Det er et rettsdrama med mye på spill som står for tur, ledet an av aktor Kate Woodcroft (Michelle Dockery), som legger alt hun har i å spikre politikeren til veggen.
Påtrengende virkemidler
Ulik forståelse av seksuelt samtykke er et veldig interessant tema, som David E. Kelley og regissør S.J. Clarkson («Jessica Jones», «Collateral») forvalter godt i «Anatomy of a Scandal».
Gjennom minner fra fortiden og tilbakeblikk fra ulike synspunkter, får vi et innblikk i hvordan de ulike rollefigurene har oppfattet enkelte situasjoner forskjellig.
I denne forbindelse pøses det dessverre på med fiffige overganger fra fortid til nåtid som virker påtrengende og påtatt.
Serien benytter seg også sporadisk av kunstneriske virkemidler for å visualisere rollefigurenes følelser, men disses elementene er så malplasserte at de virker fremmedgjørende.
Anmeldelse: «I May Destroy You» – Kompromissløst om seksuell frigjøring, samtykke og gråsoner
Litt vel mye David E. Kelley
Til tross for kunstige formgrep lar jeg meg engasjere av historien som fortelles i «Anatomy of a Scandal». Både på grunn av tematikken serien tar for seg, men også på grunn av de dyktige skuespillerne.
Sienna Miller gjør en god figur som en kvinne som må innse noen sannheter både om seg selv og livet hun har levd, og Rupert Friend spiller godt i rollen som en privilegert mann som er fullstendig blind for hva de privilegiene bringer med seg.
Det er spesielt gøy å se Michelle Dockery, selveste lady Mary fra «Downton Abbey», i rollen som en advokat som virkelig brenner for det hun tror på. Gi meg TV-serien «Woodcroft Legal» og jeg hadde benka meg ned i sofaen!
Samtidig er det i forbindelse med Dockerys rollefigur at serien er på sitt svakeste. Her vever David E. Kelley nemlig inn en thrillertråd som ikke er troverdig, i det som i utgangspunktet fremstår som et realistisk rettsdrama.
Her skinner Kelleys sans for såpete dramatikk gjennom, og selv om det ofte kan være gøy, ødelegger det denne gangen for det som stort sett er et godt drama.
