PÅ KINO FRA 13. MAI: «A Human Position» er en kunstferdig liten film som både tar oss med inn i en stille sorgprosess og lar Ålesund skinne på kinolerretet.
En svært fotogen katt, et elektrisk orgel, en ivrig lokalavisfotograf og en fengende interesse for norsk møbeldesign er krydder i en film som har flere skråblikk i sine tålmodige observasjoner og avsløringer.
Den ytre handlingen, og et par av dialogrefleksjonene, blir noe uforløst i det filmen styrer mot noen store spørsmål den ikke helt har redet grunnen for.
Men filmen trekker meg inn med sine statiske utsnitt, sin rolige rytme, sine renskårne motiv og vemodige stemninger. Og med lavmælte skuespillerprestasjoner i nesten folketomme landskap, er dette en film full av vakre, såre og håpefulle scener som blir værende med meg lenge etter rulleteksten er ferdig.
ANMELDELSE: Doctor Strange in the Multiverse of Madness – Fungerer greit som Marvel-film
Plasserer oss i stillheten etterpå
Asta (Amalie Ibsen Jensen) og kjæresten Live (Maria Agwumaro) pusser opp et hus i Ålesund. Live pusser også opp gamle designmøbler. Asta skal igjen ha sommervikariat i Sunnmørsposten.
Noe har skjedd før vi møter paret. Hva forblir usagt. Men gjennom brettspillkvelder, frokoster og synkron tannpuss, så blir vi godt kjent med stillheten etterpå.
Avisjobben gir oss også en liten detektivhistorie. Asylsøkeren Aslan har blitt tvangsutsendt etter at bacalaofabrikken han jobbet på fikk besøk av arbeidstilsynet. Og Asta forsøker å finne ut hva som har skjedd, og hvorfor.
ANMELDELSE: Alle hater Johan – Snurrig og underfundig bygdekomedie
Spørsmål rundt hvor mye en skal orke å kjempe for det en bryr seg om, er en gjennomgangsmelodi i filmen.
Asta møter demonstranter som prøver å redde Ålesunds arkitektur fra griske utbyggere. Det diskuteres om hvordan en kan prøve å forbedre et system som fremstår stort og ugjennomtrengelig. Og vi betrakter et kjærlighetsforhold hvor sårene krever tålmodighet og innsats for å ha en sjanse til å leges.
Filmen er sparsom med utropstegn og klare beskjeder, men jeg sitter igjen med en oppstemt følelse av at det er verdt å kjempe – selv om det kjennes tungt, meningsløst, komplekst, umulig.
Jeg skulle gjerne sett at filmskaper Anders Emblem («Skynd deg sakte») fikk mer ut av Aslans historie. Den gir filmen et ekstra gir og stiller flere interessante spørsmål midtveis, men handlingstråden blir dinglende mellom designstoler, byskildringer og hovedpersonenes drama.
ANMELDELSE: Paris – En kjærlighetshistorie – Sex, dating og karriere
En stillferdig norsk bysymfoni
Gjennom et stillestående kamera og en rolig klipprytme får Ålesund en stillferdig og rik bysymfoni på lerretet i «A Human Position».
Motivene fra byen er varierte og fulle av særpreg. Og i tillegg til å se byen gjennom håndplukkede motiv, så bidrar filmens handling til å ramme inn byen med både natur, hverdagsutfordringer og lokal smak.
ANMELDELSE: We Own This City – En engasjerende politiskandale
Astas stadige småoppdrag for lokalavisen legger også flere lag til byportrettet. Her blir vi presentert for mattradisjon, byens jugendstil, et småfrustrert fotballag og tunnelenes lumske tilgjengelighet. Fokuset på designstoler klinger fint opp mot Sunnmøres historie med møbelindustri. Og gjennom fergeturene rammes byen inn av fjell og fjord.
Det er elegant gjort å veve denne byhyllesten sammen med en handling som har så mange naturlige forbindelser til byen den utspiller seg i. Det er formsterkt filmhåndverk som virkelig gir særegenhet «A Human Position».
«A Human Position» har kinopremiere fredag 13. mai.
