PÅ KINO 10. JUNI 2022: Den tredje «Jurassic World»-filmen skal være konklusjonen på sagaen som startet med «Jurassic Park» i 1993, og det kan være en god idé å sette punktum her.
Regissør Colin Trevorrow (som også sto bak «Jurassic World», men sto over oppfølgeren «Jurassic World: Fallen Kingdom») har åpenbart jobbet hardt for å lage storslagen og effektfull underholdning, noe han for så vidt også har greid, men det kan virke som om serien har gått tom for ideer.
«Jurassic World: Dominion» er i stor grad basert på gjenbruk av både handling, budskap og spenningsgrep fra de forutgående filmene. Den frydefulle eventyrfølelsen fra Steven Spielbergs originalfilm er byttet ut med «Mission: Impossible»-lignende action-estetikk som ikke kler dette universet like godt.
Den har flere enkeltstående sekvenser med ganske effektiv spenning, men strekker iblant troverdigheten til det aller ytterste, selv innenfor dette fiksjonsuniversets rammer, og sliter med å sy sammen begge ender av «Jurassic»-sagaen uten at sømmene står i fare for å rakne.
ANMELDELSE: «The Boys» S3 – den drøyeste superheltserien forsøker å overgå seg selv
Må ut på et interkontinentalt redningstokt
Verden forsøker å tilpasse seg en ny virkelighet der dinosaurer og andre utdødde arter på ny krever sin plass på jorda. Heltene fra de to forrige filmene, Owen Grady (Chris Pratt) og Claire Dearing (Bryce Dallas Howard), lever et tilbaketrukket liv for å passe på den gen-skapte 14-åringen Maisie Lockwood (Isabella Sermon).
Når krypskyttere fanger både henne og avkommet til velociraptoren Blue, må Owen og Claire ut på et interkontinentalt redningstokt, hjulpet av blant andre piloten Kayla Watts (DeWanda Wise).
Samtidig gjenforenes de gamle «Jurassic Park»-kjenningene Ellie Satler (Laura Dern), Alan Grant (Sam Neill) og Ian Malcolm (Jeff Goldblum) for å lete etter kilden til DNA-modifiserte gresshopper, som kan skape en verdensomfattende matkrise.
Alle spor i begge sakene peker mot selskapet Biosyn, ledet av Steve Jobs-kloningen Lewis Dodgson (Campbell Scott), som påstår at de forsker på dinosaur-gener til gode formål, men skjuler kanskje sine mindre etiske planer.
Chris Pratt er fremdeles en sympatisk filmstjerne, men har kanskje utspilt sin rolle som dinosaur-temmer. Det er grenser for hvor ofte vi orker å tro på at dinosaurer faktisk bryr seg om hans dempende «slapp av, ro deg ned»-håndbevegelser.
Samspillet med Bryce Dallas Howard er også merkelig kaldt, upersonlig og kjemiløst, mens unge Isabella Sermon heller ikke får rom til å skinne som rebelsk gen-tenåring.
Da er det langt hyggeligere å få et gjensyn med Laura Dern, Sam Neill og Jeff Goldblums rollefigurer fra «Jurassic Park», selv om deres nærvær er med på å gjøre det åpenbart at «Jurassic World: Dominion» ligger et godt stykke under Steven Spielberg-nivå.
Den har flere paralleller til originalen, både når det gjelder manusets struktur, personkarakteristikker og stiluttrykk. Blant annet har komponist Michael Giacchino brukt (nesten irriterende) små deler av John Williams’ klassiske temaer, som likevel overskygger hans egen produksjon. Alle verbale, visuelle og musikalske vink minner oss om hvor mye bedre «Jurassic Park» var på nær sagt alle områder.
ANMELDELSE: «Men» drukner i sin egen selvtilfredse monsterstøy
Den svakeste «Jurassic»-filmen til nå
Dette gjelder også dinosaurene, som også her er en miks av praktiske og digitale effekter, men greier ikke å overgå den magiske følelsen fra 1993-filmen. Noen av dem er litt for åpenbart skapt digitalt, men det handler kanskje ikke først og fremst og teknologien i selv, men måten den brukes på.
Spielberg maskerte dens begrensninger med smart bruk av kameravinkler, lyssetting, øsende regn og effektiv klipping. Dette har ikke Colin Trevorrow behøvd å bry seg om i like stor grad, siden den digitale teknologien er en helt annen nå enn for straks 30 år siden, men resultatet er faktisk at hans dinosaurer er mindre troverdige enn Spielbergs.
Selv det fantastiske T-Rex-brølet fra 1993 trumfer alle lydeffekter vi hører i den nye filmen.
Det mest skuffende er et dramatisk oppgjør mellom to store dinosaurer som er filmatisk kjedelig løst, uten spenningsoppbyggingen som Spielberg garantert hadde utnyttet maksimalt. Han er riktignok oppført som «executive producer» på denne filmen, men har trolig hatt lite å gjøre med innspillingen.
ANMELDELSE: «Mr. Good – Gåten Eirik Jensen» forteller ikke så mye nytt og spennende
«Jurassic World: Dominion» er en grei popkorn-film som aldri blir direkte kjedelig. Det er åpenbart nedlagt et enormt arbeid på det tekniske, slik at den ser og høres ut som en stor, sommerlig «blockbuster», og det er all grunn til å tro at den vil treffe et bredt publikum.
Kanskje vil noen sitte igjen med et mer positivt inntrykk, også, men jeg synes at dette dessverre er den svakeste «Jurassic»-filmen til nå.
Den bare gjentar hovedtrekkene fra de forutgående, samtidig som den forsøker å bli en «Mission: Impossible»/«Indiana Jones»/«Uncharted»-lignende actionfilm, som tar vekk noe av den eventyrlige mystikken som har preget serien tidligere.
Om dette skulle vise seg å være den siste «Jurassic»-filmen, ville det være helt greit.
