PÅ PRIME VIDEO 29. JULI 2022: En serie om en gruppe ungdommer som opplever uforklarlige hendelser i en amerikansk småby på 1980-tallet, høres det kjent ut? Jo da, «Paper Girls» vil appellere til alle som savner «Stranger Things».
Den er kanskje ikke like fengende og spektakulær, men byr på en god dose fantasi med tidsreiser som sentral tematikk, og med et sjarmerende persongalleri i sentrum av begivenhetene.
Ved siden av å være eventyrlig underholdning, handler serien også om det å befinne seg i brytningen mellom barndom og ungdomstid, og forholde seg til håp, drømmer og frykt for fremtiden.
«Paper Girls» inneholder noen irriterende historieelementer som burde ha vært løst litt annerledes, men denne første sesongen holder på interessen gjennom samtlige 8 episoder, og etterlater seeren med visse forventninger til fortsettelsen.
ANMELDELSE: «Jeg er Zlatan» er ikke noe glansbilde av fotballstjerna
Starter 1. november 1988
Serien er skapt av Stephany Folsom etter en tegneserie av Brian K. Vaughan, illustrert av Cliff Chiang. Milde spoilere følger (færre enn i traileren), men stopp her om du ikke vil vite noe som helst.
Alt foregår i den lille (og oppdiktede) byen Stony Stream i Ohio, der vi møter fire avisbud på jobb den 1. november 1988, morgenen etter Halloween.
12-åringene Tiffany (Camryn Jones), Mac (Sofia Rosinsky), KJ (Fina Strazza) og Erin (Riley Lai Nelet) blir på mystisk vis transportert frem i tid, der de havner midt i en konflikt mellom to organisasjoner som kaller seg STB-undergrunnen og Den gamle garde.
Kort sagt ønsker STB (Standardtids-bekjemperne) å påvirke fremtiden ved å forandre fortiden, mens Garden vil bevare den eksisterende tidslinjen. Avisjentene blir involvert i kampen, enten de vil eller ikke, samtidig som de må forsøke å finne ut hvordan de kan komme seg tilbake til 1988.
Tidsreiser har vært sentralt tema i mange bøker, filmer og serier, men «Paper Girls» passer seg for å referere til noen av dem. Kanskje er det et smart trekk, men er det ikke likevel litt merkelig at jenter fra 1988 tilsynelatende ikke har noe forhold til «Tilbake til fremtiden»?
De åpner skjødesløst for all verdens tidsparadokser, noe de nok ville ha vært bedre forberedt på om de hadde sett Robert Zemeckis’ klassiker fra 1985 med Michael J. Fox i hovedrollen.
Gang på gang tar de enorme sjanser som strider mot all logikk innenfor dette fiksjonsuniversets rammer. Og den direkte årsaken til at de blir kastet ut i tidsreisen i første omgang, blir aldri forklart.
Likevel, når man først har forsonet seg med at «Paper Girls» kanskje ikke er så nøye med å forholde seg til tidsreisehistoriers fallgruver, er dette en morsom og spennende serie som stadig stiller «hva om»-spørsmål som pirrer nysgjerrigheten.
ANMELDELSE: «Under the Banner of Heaven» er et imponerende true crime-drama
Gjennomsjarmerende hovedfigurer
Seriens viktigste kvalitet er de fire gjennomsjarmerende hovedfigurene, som hver og en har sine klare identiteter. Erin er den snille, stille og oppofrende, Tiffany den smarte og ambisiøse, mens KJ er rikmannsdatteren som sliter med andres oppfatning av henne.
Mac er kanskje er den mest spennende figuren, ei tøff-i-trynet-jente som banner, røyker og har et uttrykk og lynne som åpenbart er tuftet på Edward Furlongs rolle som John Connor i «Terminator 2 – Dommens dag» (1992).
Alle kommer til å oppdage nye sider av seg selv i løpet av sesongen som endrer deres syn på hvem de er og hvem de kan komme til å bli. De utfyller hverandre på en fin måte, og er en spennende gjeng som man gjerne vil følge videre. Disse jentene kan bli dine nye seriehelter!
Det eneste man kan sette fingeren på, er at de 14 til 16 år gamle skuespillerne, så dyktige de enn er, strengt tatt er noen år for gamle til å være helt troverdige som 12-åringer.
ANMELDELSE: «DC Super-kjæledyrligaen» driver kjærlig gjøn med kjente superhelter
«Paper Girls» har flere kvaliteter som gjør dette til en enkel serie å «binge». Yngre seere kan identifisere seg med hovedpersonenes ungdomsproblematikk, eldre seere kan kanskje huske hvordan de selv var som 12-åringer og se hvordan livet samsvarer med forventningene man en gang hadde.
Uansett alder, kan man la seg underholde av en fantasifull historie som legger til rette for flere mulige utviklinger. Serien har dessuten et stort hjerte for sine figurer, og lar dem få god tid til å skinne mellom spenningstoppene.
De er kanskje 1988-jenter som ikke vet hva mobiltelefoner og internett er, og de digger utgåtte pop-kulturelle fenomener som artisten Debbie Gibson, dukkefiguren Alf og skuespilleren Kirk Cameron, men samtidig har de tidløse utfordringer som også tenåringer anno 2022 kan identifisere seg med.
Det er dessverre tydelig at Prime Video ikke har gitt «Paper Girls» de finansielle musklene til å matche «Stranger Things», for dette fremstår som en enklere produksjon. Den er imidlertid mer enn god nok til å treffe et publikum som har sansen for amerikansk småby-sci-fi.
(En liten smekk på fingrene til slutt: En av figurene siterer «With great power comes great responsibility» fra «Spider-Man» i en handling som foregår flere år før den første filmen faktisk kom i 2002. Slikt rufs bør unngås i sesong 2.)
