PÅ PRIME VIDEO 26. AUGUST: «Samaritan» er en enkel og slapt skrevet gjenbruksfilm som låner drøssevis av klisjeer fra enkle superheltoppskrifter, 80-tallsaction og Hollywoods hjertevarme farsfigurfilmer.
Attraksjonene er superstjernen Sylvester Stallone («Rambo», «Rocky»), som pensjonert supersterking med et hjerte for sitt nedslitte nabolag. Og unge Javon Walton («Euphoria), som en snill og småkriminell unggutt som aldri har sluttet å tro på sin helt.
De to bringer litt kjemi til et ellers flatt manus hvor verken rollefigurer, miljøskildringer, klasseskilletematikk, redningsoppdrag eller skurk er mer enn hule etterligninger av ting gjort mye bedre før.
Det er noen popkorngleder her, både i replikker og slagsmål. Men de kommer alt for sjeldent til å hindre at «Samaritan» blir en rotete og tam «B-film».
ANMELDELSE: Si ingenting – en frisk og underholdende musikkdokumentar
FOTO: Prime Video/Metro-Goldwyn-Mayer Studios Inc.
Nabolagets gode hjelper
En kjapp animert åpningssekvens forteller oss om et par brødre med superkrefter. Samaritan er god og Nemesis er slem. De slåss mot hverandre og døde angivelig i en eksplosjon på byens kraftstasjon.
25 år senere er det tunge tider i dystre Granite City. Fattigdom og gjengen til den brutale Cyrus (Pilou Asbæk) plager innbyggerne, og politiet er korrupt.
Her bor Sam (Javon Walton) sammen med sin mor i en liten blokkleilighet, og gutten drømmer om at Samaritan er i live og kan bli nabolagets helt igjen. Og så legger han merke til at søppelmannen Joe (Sylvester Stallone) er usedvanlig sterk..
Jeg skal ikke avsløre mer av handling eller slutten her, men det ender i en brautende testosteronbrudulje med mye roping og veldig lite spenning.
ANMELDELSE: Nope – En morsom thriller med en stor idé
Manuset, som forfatter Bragi F. Schut også har bygd en tegneserie på, er tuftet på helt elementære superheltfloskler. Og selv om det kommer noen finter underveis, så kommer de med varsellampene på.
Klasseskilleproblematikken, som skal gjøre skurken Cyrus interessant som en slags revolusjonær beskytter, er et hult skall. Og birollene er bare pappfigurversjoner av bekymrete mor (Dascha Polanco), hjelpsom journalist (Martin Starr) og ynkelig gangster (Moisés Arias).
Her blandes også litt Gotham City og litt «Unbreakable» med gamle nabolag-vigilante filmer som «Death Wish» og «Harry Brown». Det er gode inspirasjonskilder, som kunne gitt både tematikken og skuespillerne en fin lekegrind. Men dette manuset er langt fra inspirert, det er bare kopiert og rasket sammen.
ANMELDELSE: House of the Dragon – Provoserende god TV
Stallone er det beste med filmen
Sylvester Stallone har vært en av Hollywoods største actionstjerner. Og selv om han nå er godt oppe i 70-årene, så har han fremdeles nok tøff slagkraft i seg til å spille smågretten slåsskjempe med et hjerte for nabolaget.
Og det er jo litt gøy med en ekstra supersterk Stallone, som kan kaste rundt på skurker som om de er tomflasker.
Hans kvaliteter som «enmannshær», hans rufsete sjarm og hans komiske timing gjør at scenene hvor han får fylle skjermen fremstår merkbart bedre enn resten av filmen.
Her er det akkurat nok nevekraft og teite «one-linere» (av typen «Have a blast»), til å glede et publikum fostret opp på underholdende godbiter som «Demolition Man», «Comando» og «Die Hard».
Men et par hits fra Stallones katalog er ikke nok til å berge en helaftens spillefilm. Utover gjensynshygge for fansen, og de allerede nevnte innslagene av enkle popkorngleder, så er dette en småkjedelig og lettglemt strømmefilm.
«Samaritan» har premiere på strømmetjenesten Prime Video 26. august.
