PÅ NETFLIX 14. SEPTEMBER: «Forsvinningen – Lørenskog 31. oktober 2018» er et krimdrama basert på virkelige hendelser som tar for seg etterforskningen av Anne-Elisabeth Falkevik Hagens forsvinning i Lørenskog i 2018.
Serien balanserer en realistisk tone med grep fra nordisk noir-sjangeren. Og selv om den på sitt beste løfter frem interessant systemkritikk av blant annet politiet, medias metoder og publikums krimappetitt, så er den i lange strekk en overfladisk krimfortelling.
Rollefigurene utstyres med enkle innslag av personlig drama, dialogen er forklarende og tung på labben og krimklisjeene kommer jevnt mellom ullgensere, gamle traumer og korktavler.
Det er også problematiske sider ved å lage dramatisert krimunderholdning av en fersk og uløst krimsak. Og selv om serien til en viss grad problematiserer egen sjanger, og ikke prøver å finne en løsning på selve saken, så ender likevel «Forsvinningen – Lørenskog» opp med å plante noen frø hos publikum om hva som kan ha hendt.
ANMELDELSE: Hodejegerne – ujevn spenningskrimserie
Ønsker å belyse saken fra flere vinkler
Historien starter hos politiet, hvor etterforskerne Jorunn (Yngvild Grotmol) og Mikael (Kidane Gjolme) blir de sentrale figurene i det som starter som en kidnappingssak med stort hemmelighetshold.
Etter hvert som etterforskningen endrer karakter kommer også presse, advokater og informanter inn i bildet. Og gjennom ulike hovedpersoner får vi innblikk som maler ut bildet og viser oss kompleksiteten i hvordan de ulike yrkesgruppenes ansvar, valg, resultat og avsløringer blir med på å forme sakens retning og utvikling.
ANMELDELSE: Mr. Good – Gåten Eirik Jensen – Underholdningsfokusert «true crime»
Yngvild Grotmol, Kidane Gjolme, Victoria Ose og Christian Rubeck gjør alle solide rolleprestasjoner i et velprodusert krimlandskap. Men rollefigurene de spiller klarer bare glimtvis å bryte gjennom det laget av ordinær «nordisk noir» som preger både oppførsel, replikker, handling og kulisser.
Pål Tøien spiller veldig godt i rollen som Mattis. Det er en velskrevet rollefigur som aktiviserer informantenes utfordrende rolle for etterforskningen.
Men enten det er i fremstillingen av veike politisjefer, pressefolk med tunnelsyn eller nølende jurister så klarer ikke «Forsvinningen – Lørenskog» å komme forbi det ytre handlingslaget og inn til en kjerne hvor serien blottstiller problemer og griper tak med vesentlige spørsmål.
ANMELDELSE: We Own This City – engasjerende politiskandale
Mangler noen analytiske kvaliteter
«Forsvinningen – Lørenskog» forsøker til dels å utnytte dramaseriens muligheter til å fortelle komplekse historier ved å vise frem sammenhenger, årsaker og nyanser. Først og fremst ved å splitte opp historiens fortellervinkler og gi oss biter av historien fra ulike perspektiv.
Men ved å stadig blande inn ujevnt personlig drama rundt de sentrale rollefigurene, og ved bruke krimseriens spenningsmotor for å ta oss med ut på løsningsleting, så ender serien som en mellomting mellom systemskildrende drama, generisk «true crime»-dramatisering og lettkokt nordisk noir.
Og i denne sjangermiksen har dessverre ikke manusforfatterne Nikolaj Frobenius og Stephen Uhlander funnet plass til særlig tematisk dybde.
Det er noen spennende metagrep hvor samme situasjon skildres i flere versjoner, og vi serveres vanlige folks amatørteorier i korte videoinnslag. Men også disse fiffige grepene blir hengende uforløst i overflaten.
Systemproblem hos politi og presse, amatørdetektivens hypotesemaskineri og «true crime»-fråtsing er veldig tematisk interessant for en virkelighetsbasert krim som ønsker å skape grunnlag for kritisk refleksjon. Men «Forsvinningen – Lørenskog» gjør lite mer enn å etablere disse perspektivene, og serien har ikke de analytiske kvalitetene som kunne gitt vesentlig innsikt utover en ganske opplagt politi- og mediekritikk.
Og når serien først sikter på å ta et oppgjør med klikkjag og krimappetitt, så er det jo litt påfallende at denne Netflix-serien stopper analysen før den når strømmetjenestenes egen «true crime»-dørstokk.
«Forsvinningen – Lørenskog 31. oktober 2018» har premiere på Netflix 14. september. Anmeldelsen er basert på alle 5 episodene.
