PÅ KINO 28. OKTOBER 2022: Det er godt gjort å få smellvakre Bergen til å fremstå som et skrekkelig sentrum, men det er nettopp det den norske regissøren Alex Herron gjør i «Leave».

Byen ser tilstrekkelig grå og truende ut i en mørk historie som til tross for noen gode anslag aldri går helt til topps på skremmeskalaen.

Filmen lener seg nemlig litt for mye på kjente skrekkgrep og slitne sjangerklisjeer som er enkle å gjennomskue for grøsserkjennere. Den har brukbare prestasjoner av norske skuespillere i flere biroller, men har en hovedrolleinnehaver som blir litt for anonym til å vekke særlig engasjement.

«Leave» viser at filmskaperne har en forståelse for både sjangeren og dens virkemidler («Død snø»-regissør Tommy Wirkola er blant produsentene).

Det tar likevel litt for lang tid før historien virkelig tar av, og når den til slutt gjør det, er det ikke alltid med like overbevisende resultater.

ANMELDELSE: «Den store friheten» skildrer sterke skjebner fra nær fortid

BLACK METAL-MILJØ: Ellen Dorrit Petersen og Bjørn Myrene spiller halvskumle figurer i «Leave». Foto: SF Studios

Thrillerdrama og spøkelseshistorie

Den svært rutinerte manusforfatteren Thomas Moldestad, som blant annet har skrevet «Fritt vilt», «Fritt vilt 2», «Flukt», tre «Varg Veum»-filmer og «Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin», har her kokt opp en historie med en klar retning og noen overraskelser på lur.

Det tar likevel litt for lang tid å bygge opp mystikken, uten at det egentlig blir veldig mystisk. Blandingen av thrillerdrama og spøkelseshistorie kan også oppfattes som litt vilkårlig og inkonsekvent, selv om det legger forholdene til rette for velkjent skremselstaktikk.

Historien handler om den amerikanske 25-åringen Hunter (Alicia von Rittberg), som ble etterlatt på en kirkegård som nyfødt baby, svøpt i et teppe med noe som ser ut som satanistiske symboler.

Nå drar hun til Bergen for å lete etter sin biologiske mor, en reise der hun blant andre møter black metal-artisten Cecilia (Ellen Dorrit Petersen), psykisk ustabile Kristian (Morten Holst), dypt religiøse Torstein (Stig R. Amdam) og den tvilsomme kjekkasen Stian (Herman Tømmeraas).

Samtidig plages Hunter av mørke drømmer og visjoner som fører henne dypere inn i mysteriet rundt sitt eget opphav. Av respekt for filmen skal det ikke avsløres mer, annet enn at Hunters leting resulterer i noen farlige situasjoner der både figurer og situasjoner kan vise seg å ha andre motiver og betydninger enn først antatt.

Mangler den nødvendige karismaen

Den tyske skuespilleren Alicia von Rittberg («Fury», «Genius») gjør ingen direkte feil i sin hovedrolle, der hun viser både nærvær og kameratekke.

Hun overbeviser også som amerikaner, etter hva jeg er i stand til å bedømme, men hun mangler likevel den nødvendige karismaen og kvalitetene som strengt tatt trengs for å bære filmen.

Da er de norske skuespillerne faktisk noen hakk bedre, spesielt Ellen Dorrit Petersen som Cecilia, selv om filmen dessverre snyter oss for muligheten til å se og høre henne som black metal-sanger.

Også Stig R. Amdam, Herman Tømmeraas, Morten Holst, Ragnhild Gudbrandsen, Gerald Pettersen, Bjørn Myrene og Maria Alm Norell har sine fine øyeblikk i roller som kanskje ikke stikker spesielt dypt, men fungerer tilstrekkelig godt som brikker i et sjangerspill.

ANMELDELSE: Det er mye å se på, men lite å bry seg om i «Black Adam»

TVILSOM TYPE: Herman Tømmeraas spiller kjekkasen Stian i «Leave». Foto: SF Studios

Flotte bergenske lokasjoner

Veteranfotograf Sjur Aarthun har skutt noen av norsk filmhistories skumleste filmer, nemlig «Villmark», «Villmark 2» og «Skjult» (alle regissert av Pål Øie). Hans mørke og stilfulle bilder sørger for at også «Leave» har den rette stemningen, digitalt filmet i bredformat (2.39:1).

Det skinner likevel litt gjennom at denne produksjonen sannsynligvis har måttet prioritere ganske målrettet på pengebruken, for effektbruken virker forholdsvis sparsom, men den er effektiv når den først er der.

Her er det både flamme- og sminkeeffekter av god kvalitet, men kunne det være lov å ønske seg litt blodigere virkemidler i noen av de mest avgjørende scenene?

Den største valutaen for pengene ligger nok i flotte bergenske lokasjoner, og her kan det se ut som at filmskaperne har vært flinke til å finne de «riktige» stedene, både i og utenfor sentrum.

ANMELDELSE: «Ammo» er et velspilt og fengende spenningsdrama om norsk våpensalg

GRÅ BY: Slik ser smellvakre Bergen ut i «Leave». Foto: SF Studios

Velplasserte «jump scares»

«Leave» har kvaliteter som sjangerelskere vil kunne sette pris på, spesielt når det gjelder visse visuelle grep. Den har også noen velplasserte «jump scares», men den overliggende spenningen når likevel ikke helt opp til toppnivået.

Det er imidlertid tydelig at den nylig hjemvendte nordmannen Alex Herron, som har hatt Los Angeles som base i mange år, virkelig har filmteft. Han har tross alt opparbeidet seg mye erfaring som musikkvideoregissør for blant andre Paperboys, Maria Mena, Taio Cruz, Basshunter, Kurt Nilsen, The Dream, Tone Damli og Margaret Berger.

Han er allerede i etterarbeidet på sin neste film, «There’s Someone at the Window», som forhåpentligvis vil funke enda bedre som grøssende underholdning.

Herron viser tross alt lovende takter i «Leave», selv om filmen med fordel kunne ha skrudd spenningen tettere og skremt hardere.

Om FILMEN

Leave
  • Leave
  • Slippdato: 28.10.2022
  • Regi: Alex Herron
  • Utgiver: SF Studios
  • Originaltittel: Leave
  • Aldersgrense: 15
  • Sjanger: Drama, Skrekk, Thriller