PÅ KINO 7. OKTOBER 2022: Det var et sjokk for mange da den ikoniske katedralen Notre-Dame de Paris brant 15. april 2019, for som en av figurene sier det: «Notre-Dame kan ikke brenne».
Disse inntrykkene formidles tydelig i en effektiv thriller, der regissør Jean-Jacques Annaud («Rosens navn», «Bjørnen», «Syv år i Tibet», «Fiende ved porten») skaper stor spenning og dramatikk, til tross for at både forløp og utfall er godt kjent.
Rent visuelt har den de flammende effektene som «brannfilmsjangeren» krever, i tillegg til mange innklipp av virkelige opptak, gjort av både droner, TV-fotografer og vanlige folk.
Samtidig følger filmen et knippe av menneskene som ble direkte involvert, spesielt brannkonstablene og kirkestaben som kjempet under farlige omstendigheter for å redde katedralen og dens dyrebare kunst og relikvier.
«Notre-Dame i flammer» har blitt en god film som skildrer øyeblikkets alvor med stor overbevisning.
ANMELDELSE: «Amsterdam» er en sofistikert og sorthumoristisk komedie av godkjent merke
Alarm skaper forvirring
Innledningen viser hvordan den skjebnesvangre mandagen startet helt normalt i og rundt Notre-Dame, med turister på omvisning og kirkearbeidere i normal gjenge, dagen etter palmesøndag.
Den viser også små, smarte og foruroligende hint om hvordan tvilsomme sikkerhetsrutiner under den pågående oppussingen av kirketaket representerer en viss brannfare.
Vi ser blant annet gnister fra en bygningsheis, glovarmt avfall fra metallsaging og en glødende sigarettsneip som blåser inn i kirken. Vi ser også en due som hakker på gamle ledninger innenfor taket, men filmen konkluderer ikke hvordan brannen startet.
Når den er et faktum, viser filmen godt hvordan det utgåtte alarmsystemet innledningsvis skaper forvirring, hvorfor det tar lang tid før brannvesenet blir varslet, og hvordan mobiliseringen av styrkene tar enda lengre tid, blant annet på grunn av trafikkork i Paris.
Realistiske og fryktinngytende effekter
Brannkonstablene fremstilles som helter i denne filmen, for selv om store deler av Notre-Dame faktisk brant ned, er Annaud opptatt av å vise hvilket heltemot de utviste i sine iherdige forsøk på å slokke flammene og redde de ikoniske klokketårnene.
Filmen viser godt hvilke umulige arbeidsforhold de hadde, iblant med direkte absurde og komiske situasjonsbeskrivelser, som stengte dører, lekke vannrør og brannslanger som punkteres av flytende bly som fosser ned fra oven.
Effektene overgår ikke nødvendigvis det man har sett i eldre brannfilmer som «Flammehav», «Ladder 49» og «Only the Brave», men ser uansett tilstrekkelig realistiske og fryktinngytende ut.
Jean-Jacques Annaud faller av og til for fristelsen til å bruke litt pompøse visuelle virkemidler som setter Notre-Dame i et nærmest andektig og gudommelig lys. Dette er kanskje noe man bare må akseptere, sett i lys av bygningens posisjon innen katolisismen.
ANMELDELSE: «The Bear» er en drivende god, ektefølt og fengende serie
Sjokk, vantro og sorg
Av det rikholdige persongalleriet, er det grunn til å trekke frem brannsjefene Gontier (Samuel Labarthe) og Gallet (Jean-Paul Bordes), som må slokke branner mot både media og myndigheter samtidig som de må lede slokkingen av den faktiske brannen.
Det er også spennende å følge Laurent Prades (Mickaël Chirinian), kuratoren ved Notre-Dame. Hans kamp for å komme seg fra Versailles til katedralen så fort som mulig blir en slags film-i-filmen, fordi han er den eneste med nøkkelen til safen som inneholder den aller gjeveste relikvien, nemlig Kristi tornekrone.
Jean-Jacques Annaud veksler godt mellom alle sine handlingstråder, samtidig som han formidler sjokket, vantroen og sorgen som brer seg rundt hos byens befolkning som beskuer brannen fra kvartalene rundt Notre-Dame.
Det kommer også straks en miniserie på Netflix basert på samme hendelse, ganske enkelt kalt «Notre-Dame» (19. oktober), mens «Notre-Dame i flammer» så avgjort er et brennende drama for det store kinolerretet.
