PÅ KINO 3. FEBRUAR 2023: Det er lov å synes at regissør M. Night Shyamalans karriere ikke helt har holdt hva den gode starten lovet.
Etter «Den sjette sansen», «Unbreakable» og «Signs», fulgte han opp med mindre vellykkede filmer som «The Happening», «Luftens siste mester» og «After Earth».
Han har imidlertid vist stigende form det siste tiåret, der filmer som «Split», «Glass» og «Old» har fått relativt god mottagelse.
«Knock at the Cabin» legger seg pent i det øvre midtsjiktet i Shyamalans filmografi.
Den er basert på et mildt sagt fantasifullt konsept som krever at man tilsidesetter all logisk tankegang for å fungere. Det kan nemlig være vanskelig å ta den sentrale konflikten på fullt alvor.
ANMELDELSE: «The Fabelmans» er en utsøkt fortalt oppveksthistorie fra Steven Spielberg
Filmen vinner likevel på de dyktige skuespillernes intense innlevelse, som overbeviser oss om figurenes frykt, og at noe virkelig står på spill for dem.
Derfor blir «Knock at the Cabin» en brukbar skrekkthriller, der Shyamalan holder et godt grep rundt spenningen.
Vil forhindre verdens undergang
Historien er basert på 2018-romanen «The Cabin at the End of the World» av Paul Tremblay, og foregår i og rundt en hytte langt uti skogen.
Den er leid av Eric (Jonathan Groff), Andrew (Ben Alridge) og deres adoptivdatter Wen (Kristen Cui).
Idyllen brytes når de invaderes av fire tilsynelatende normale personer, nemlig Leonard (Dave Bautista), Adriane (Abby Quinn), Sabrina (Nikki Amuka-Bird) og Redmond (Rupert Grint).
De sier at de bryter seg inn for å forhindre verdens undergang, og stiller hyttefolket overfor et umulig valg.
Filmen skildrer godt Eric og Andrews vantro over de fires absurde motiver, og deres forsøk på å nå inn til dem med mer virkelighetsnær argumentasjon.
ANMELDELSE: «Mayor of Kingstown» S2 er beinhard fengselskrim med Jeremy Renner
Samtidig virker det åpenbart at inntrengerne virkelig tror på at den lille familien i hytta på en eller annen måte virkelig kan brukes til å stoppe den nært forestående apokalypsen.
Pirrende utgangspunkt
På ett nivå er «Knock at the Cabin» en «home invasion»-film, som for eksempel «The Strangers», «You’re Next», «Panic Room» og «Funny Games». Men, som i noen av de nevnte filmene, foregår det mer mellom linjene hvis man ser etter.
Det handler blant annet om tro, offer, paranoia og vår evne til å overse åpenbare faresignaler.
ANMELDELSE: «The Banshees of Inisherin» forteller mørkt og melankolsk om brutt vennskap
Man trenger imidlertid ikke legge mer i historien enn man føler man må, for «Knock at the Cabin» fungerer helt fint som en ren thriller med et pirrende utgangspunkt.
Shyamalan skrur spenningen til som en skrustikke i de mest avgjørende scenene, der samtlige skuespillere, men spesielt Groff og Alridge, levendegjør frykten på en måte som ubønnhørlig smitter over på seeren.
Man kjøper kanskje ikke det vidløftige konseptet, slik det utvikler seg, blant annet med en beleilig tilfeldighet som kan få øyne til å rulle.
Konklusjonen er heller ikke like hardtslående som den første halvdelen.
Det er likevel ingen tvil om at «Knock at the Cabin» lykkes med å sette oss ut av likevekt med sin effektive blanding av hytteskrekk og dommedagsprofeti.
(Norgespremiere på kino: 3. februar 2023)
