PÅ PRIME VIDEO 10. FEBRUAR 2023: Filmskaperekteparet Dave Franco og Alison Brie har skrevet den romantiske komedien «Somebody I Used to Know» sammen, et prosjekt de har sagt var ment som et lett og lystig avbrekk i pandemien.
Resultatet er blitt heliumlett, men lite lystig.
Franco regidebuterte i langformat med skrekkfilmen «The Rental» i 2020, der Brie spilte en av hovedrollene. Hun er kjent fra alt fra irriterende husmor i «Mad Men», via kvinnelig wrestler i «Glow» til en som får smake på egne voldtektsfordommer i «Promising Young Woman».
ANMELDELSE: «The Rental» – velspilt hytteskrekk
I «Somebody I Used to Know» har Franco regi og Brie hovedrollen som Ally. Ally er en sterk, selvstendig kvinne, noe som blir illustrert ved at hun jobber i reality-TV-bransjen i Los Angeles og bor alene med en katt. Livet ser ut til å være på stell, helt til beskjeden kommer om at programmet «Dessert Island» ikke blir fornyet.
Arbeidsnarkomanen Ally pakker ned katten og legger ut på reisen til den søvnige hjembyen Leavenworth, som hun tidligere kun så på som verdt å forlate. Der møter hun flere overraskelser – hvorav den største er at eksen Sean (Jay Ellis) skal gifte seg samme uke.
ANMELDELSE: «The Fabelmans» – utsøkt oppvektshistorie
Det synes Ally er såpass verdt å utfordre at filmen selv føler seg nødt til å referere «My Best Friend’s Wedding» (1997), der Julia Roberts prøvde å vinne tilbake bestevennen (Dermot Mulroney) bare dager før bryllupet med hans unge utkårede (Cameron Diaz).
Her er Seans unge utkårede kule Cassidy, spilt av Kiersey Clemons. Hun spiller i band og tar det uventet chill at brudgommens eks brått blir en del av bryllups-oppkjøringen.
Tradisjonell
Så langt, så greit. Det som skurrer mest i «Somebody I Used to Know», er at Franco og Brie har kalt den «en ukonvensjonell kjærlighetshistorie om tre mennesker som uventet hjelper hverandre å gjenoppdage hvem de virkelig er, hvor de kommer fra og hvor de skal.»
ANMELDELSE: «Ellos eatnu – La elva leve»: River opp gamle sår
For du skal lete lenge for å finne noe mer konvensjonelt. Selv om filmen tar noen nye vrier, minner den like fullt om femten andre fortellinger om viljesterke karrierekvinner som må hjem til en mor eller en småby for å finne seg selv.
Vi har blant annet sett det i serien «Single Drunk Female» (2022-) og i filmer som «Bridesmaids» (2011), «Hjem, kjære hjem» (2002) og «The Proposal» (2009).
Jeg skulle likevel sett mellom fingrene med at «Somebody I Used to Know» er uoriginal om den bare leverte sånn middels med moro. Men replikkene er flate, premisset syltynt og rollefigurene ofte puteverdige.
Uengasjerende
Følelsene mellom Ally og Sean forsøkes formidlet i en collage av klipp fra én kveld på fylla sammen. Det hele er overstått på få minutter og blir aldri troverdig. Kjemien er mer kinaputt enn rakettbatteri.
Skulle «Somebody I Used to Know» lykkes i å engasjere seerne, måtte den først lykkes i å engasjere sine egne hovedkarakterer. Det gjør den aldri.
