PÅ KINO 3. FEBRUAR 2023: Det er ingen hemmelighet at «The Fabelmans» er basert på regissør og co-manusforfatter Steven Spielbergs egne erfaringer, og kunne nesten blitt kalt «The Spielbergs».
Han har brukt elementer fra sin bakgrunn i en oppløst familie tidligere, nemlig i «E.T. the Extra-Terrestrial» (1982). Nå går han enda dypere inn i tematikken, på en måte som vekker både beveget beundring og bifallende begeistring.
«The Fabelmans» er nemlig en utsøkt fortalt oppveksthistorie med store humortopper, dype alvorsstunder og solide skuespillerprestasjoner.
Dessuten understrekes Spielbergs store kjærlighet til kinoen på en måte som gir klare assosiasjoner til de aller beste filmene om film.
Vil gjenskape magien
Historien starter på 1950-tallet, når familien Fabelman bor i New Jersey, og sønnen Sammy (Mateo Zoryan) blir fanget av kinoens eventyrlige tiltrekningskraft under en visning av Cecil B. DeMilles «Verdens største show».
På oppfordring fra den kulturelt oppvakte moren, Mitzi (Michelle Williams), forsøker han å gjenskape magien med 8mm-kameraet til den mer alvorlige og kalkulerte faren, Burt (Paul Dano).
ANMELDELSE: «Mayor of Kingstown» S2 er beinhard fengselskrim med Jeremy Renner
Når familien flytter til Phoenix i Arizona, der Burt har fått seg en ny og bedre jobb, lager tenåringsversjonen av Sammy (Gabriel LaBelle) actionfylte kortfilmer ved hjelp av både skolevenner og hans tre søsken, Natalie (Keeley Karsten), Reggie (Julia Butters) og Lisa (Sophia Kopera).
Samtidig avdekkes en hemmelighet som legger et mørke over familieidyllen, og når de igjen flytter på seg, denne gangen til California, får Sammy i tillegg problemer på den nye skolen som gjør at den brennende filminteressen står i fare for å slukne.
Fabelman-familien er altså fiksjonelle figurer i Spielberg og Tony Kushners Oscar-nominerte manus, men har klare likhetstrekk med regissørens egen familiehistorie.
Gabriel LaBelle ligner til og med veldig på den unge Steven Spielberg i rollen som Sammy, så det er aldri noen tvil om hvor nært hans hjerte denne filmen ligger.
Han forteller nydelig og poengtert om å finne sin egen stemme, dyrke sin lidenskap for film på tross av den velmenende farens ønsker, og utfordringen med å navigere seg gjennom ungdomstida som jøde blant rasistiske medelever.
Samtidig er filmen en varm kjærlighetserklæring til kinofilmen som kilde til både eskapisme, sannhetssøk og virkelighetsforståelse, noe som får et cineast-hjerte til å banke ekstra hardt.
Tittelen «The Fabelmans» kan sees på som en variant av «The Fable Man», som peker på Spielbergs livsverk som historieforteller.
Filmen inneholder flere vink og referanser til elementer fra flere av Spielbergs egne filmer, blant annet en spesielt vakker scene som kan forklare hans hyppige bruk av motlys.
Gjennomsyret av kvalitet
76 år gamle Spielbergs fortellerteknikk er så frisk, sofistikert og tilsynelatende uanstrengt at de mange ulike elementene i denne filmen glir nærmest umerkelig sammen.
Av og til tar kanskje den sukkersøte nostalgien litt for stor plass, mens enkelte av historietrådene blir for hastig skildret, som for eksempel Mitzis psykiske problemer og Sammys vanskelige forhold til skolebølla Logan (Sam Rechner).
Samtidig holder skuespillet høy klasse, spesielt Michelle Williams sin Oscar-nominerte hovedrolle (som strengt tatt er en birolle?) og Gabriel LaBelles hovedrolle som Sammy (som ikke kan ha vært langt unna en nominasjon).
Andre viktige biroller spilles av Seth Rogen som familievennen Bennie og Oscar-nominerte Judd Hirsch som den mystiske onkel Boris, og bare vent til du får oppleve selveste David Lynch i en saftig cameo!
ANMELDELSE: «Plane» fyller den effektive spilletiden med action av middels kvalitet
«The Fabelmans» er altså gjennomsyret av kvalitet fra første til siste stund, med en rørende og engasjerende historie fortalt mot en superb tidskoloritt.
Og legg spesielt godt merke til filmens aller siste kamerabevegelse, som er hysterisk morsom i kontekst av det som har blitt oss fortalt!
(Norgespremiere på kino fredag 3. februar 2023)
