PÅ DISNEY+ FRA 17. MARS: «Boston Strangler» er en velspilt og stilsikker «true crime»-dramatisering av etterforskningen av drapene på tretten kvinner i Boston-området på første halvdel av 1960-tallet.
ANMELDELSE: Luther: The Fallen Sun – Ikke Luther på sitt beste
Vi følger journalisten Loretta McLaughlin (Keira Knightley), som tidlig oppdager sammenhengen mellom flere av ofrene. Og som sammen med Jean Cole (Carrie Coon) dekker saken med en rekke undersøkende artikler om drapene.
Og gjennom deres systemkritiske blikk skildres både groteske åsteder, den kompliserte etterforskningen og et samfunn hvor kvinnesynet gjorde jobben til to kvinnelige krimjournalister ekstra vanskelig og farlig.
Innrøkte redaksjonslokaler, mørke silhuetter og antydende drapsskildringer sørger for at 60-tallets Boston ulmer farlig, mørkt og sjangersolid på skjermen.
Men det veltrådde sjangerlandskapet blir også en hvilepute for filmskaper Matt Ruskin, som blir tung på labben i sine stereotypiske fremstillinger av politifolk, pressefolk og politisk press.
Journalister på sporet
Loretta McLaughlin er en ambisiøs journalist i livstilredaksjonen i avisen Boston Record American. Hun er alltid på jakt etter en ny sak, og da hun oppdager tre ulike drapsmeldinger med uhyggelige likhetstrekk, får hun lov av redaktøren til å undersøke mer – på egen fritid selvsagt.
De undersøkelsene gir skremmende resultater. Og historien om en seriemorder som dreper kvinner som bor alene vokser raskt i spaltemeter og i folks hverdagsfrykt.
ANMELDELSE: Scream VI – Smarte sjangerstikk
Filmen skildrer et politiarbeid som lider av både mangel på bevis og en overveldende mengde tips, men som også sliter med slurvete metoder og et elendig samarbeid på tvers av avdelinger. Noe som gjør filmens journalistvinkel interessant.
Boston Strangler er navnet som ble gitt til den antatte morderen av tretten kvinner i aldersspennet 19 og 85 år som ble drept i Boston mellom 1962 og 1965.
Men til tross for senere DNA-bevis og en omfattende tilståelse, er det en sak med flere åpne spørsmål. Og selv om filmen blir litt tynn i sine anklager, så spiller den effektivt opp et skremmende bilde av hva som kunne ha skjedd i de årene en hel by lette etter en seriemorder med en velkjent metode.
Filmen retter også et skrapt blikk mot kvinnesynet som gjennomsyret både arbeidsliv og samfunnet i USA tidlig på 1960-tallet.
Billige hersketeknikker, undervurdering, familieforventninger og spekulativ utnyttelse fra opportunistiske avissjefer skildres med kritisk brodd.
Og den betydelige risikoen de to hovedpersonene utsettes for når de skriver om menn som dreper kvinner – med bylinebilde og nummeret i telefonkatalogen – gir også filmen et poengtert ubehag.
Mye overflate og lite dybde
For oss som elsker rettferdighetssøkende journalistthrillere basert på virkelige hendelser, sørger drivende gode Keira Knightley og Carrie Coon for at «Boston Strangler» treffer med etterforskningsdriv, rettmessig harme og den rette «underdog»-kraften i oppgjør med både pysete medieledere, tverre politifolk og farlige mistenkte.
Men rundt de to hovedrollene viser ikke regissør og manusforfatter Matt Ruskin den samme teften og fliden med folk og relasjoner.
Mange av birollene blir flate figurer som gjør lite annet enn å gjenta stereotypiske karaktertrekk det er veldig lett for publikum å mislike.
Familieliv etableres som vesentlig for hovedpersonenes utfordringer. Her høstes noen fiffige poeng, men relasjonene får mye overflate og lite dybde.
ANMELDELSE: Scream VI – Smarte sjangerstikk
Som krimthriller har «Boston Strangler» flere enkeltscener som fanger farene og den intense frykten disse drapene skapte blant befolkning og nysgjerrige journalister, men spenningen blir ikke vevd inn i den komplekse etterforskningen på en gjennomgående måte.
Og filmens siste halvtime oppleves oppsummerende, med litt lugging i fortellerflyten, i det Matt Ruskin skifter gir og skal vise oss hva som kan ha skjedd i Boston.
«Boston Strangler» har premiere på strømmetjenesten Disney+ fredag 17. mars.