PÅ KINO 10. MARS 2023: Det begynner å bli veldig lenge siden den legendariske regissøren Wes Craven frisket opp slasher-sjangeren med de originale «Skrik»-filmene i siste halvdel av 1990-tallet.
Samtidig stilles det vanligvis forsvinnende små forventninger til film nummer seks i hvilken som helst serie. Hvem husker for eksempel stort fra «Halloween: The Curse of Michael Myers», «Friday the 13th Part VI: Jason Lives» eller «Freddy’s Dead: The Final Nightmare»?
Derfor har «Scream VI» hverken noe å tape eller bevise, noe den bruker til sin fordel. Dette viser seg nemlig å være en ganske effektiv skrekkfilm som på finurlig vis knytter tråder til de foregående fem kapitlene.
ANMELDELSE: «Saint Omer» blottlegger ukomfortabel samfunnskritikk
Samtidig husker regissørene Matt Bettinelli-Olpin og Tyler Gillett, som også sto bak den forrige, å gjøre noe vesentlig, nemlig å underholde sitt publikum! «Scream VI» er slett ingen skrekkrevolusjon, men gjør en god nok jobb til å fortjene oppmerksomhet fra sjangerens tilhengere.
Nok en ny «Ghostface»-morder
Søstrene Sam (Melissa Barrera) og Tara (Jenna Ortega) har nå flyttet fra Woodsboro til New York for å få avstand til de grusomme hendelsene i forrige film. Det skal imidlertid vise seg at nok en ny Ghostface-morder med «Skrik»-maske, sort kappe og nykvesset kniv er etter dem.
Det blir også klart at Sam, Tara og vennegjengen deres kanskje må følge ferskere skrekkfilmregler enn før for å ha en mulighet til å overleve. Neve Campbells Sidney Prescott er ikke med denne gangen, men det er heldigvis seriegjengangeren Gale Weathers (Courtney Cox).
Blant andre sentrale skikkelser i persongalleriet finner vi søskenparet Chad (Mason Gooding) og Mindy (Jasmin Savoy Brown), Kirby (Hayden Panettiere) og politietterforskeren Bailey (Dermot Mulroney).
Disse – med flere – settes inn i et puslespill av en sak, der «hvem», «hva», «hvordan» og «hvorfor» er naturlige spørsmål som ikke nødvendigvis har åpenbare svar.
Den rette miksen av skrekk og humor
«Scream VI» følger tilsynelatende en kjent struktur fra de tidligere filmene, med en prolog som skal sette «stemningen», der Samara Weaving («Babylon») gjør «Drew Barrymore-rollen» fra eneren.
ANMELDELSE: «Creed III» er best når handlingen foregår i bokseringen
Allerede der gjør filmskaperne imidlertid en vri som gjør det klart at de er villige til å endre på tradisjonelle løsninger. Senere bruker de prisverdig kort tid med å få skrekken i gang, med noen intense sekvenser som mangler verken spenning eller blodige virkemidler.
Figurene er også spilt med den rette miksen av skrekk og humor som kjennetegner serien, med Melissa Barrera og Jenna Ortegas rolle som de traumatiserte Carpenter-søstrene som bærende elementer.
Riktignok feiler filmens indre logikk av og til, som når enkelte figurer knapt reagerer på at noen som visstnok står dem nær blir rammet, men å «ta» en «Scream»-film på det, føles som å skyte spurv med kanon.
Denne sekseren viser at innforståtte skrekkfilmreferanser i en skrekkfilm fremdeles fungerer, og selv om den aldri kommer til å bli husket på lik linje med Wes Cravens originalfilm, har den nok av smarte sjangerstikk med brutale blodigheter til å bite godt fra seg.
